Hva er Ethereum: Lær om ETH

Ethereum, verdens nest største kryptovaluta etter Bitcoin, beskrives som en av de viktigste innovasjonen innen blokkjede-teknologi. Plattformen har lagt til rette for flere populære fenomen, for eksempel «Desentralisert finans», og det er en krypto stadig flere investerer i.

I denne artikkelen går vi i dybden og forklarer alt som er verdt å vite om Ethereum. Du kan lese om hva det er, hvordan det fungerer, og forskjellen på Ethereum som plattform og Ethereum som kryptovaluta, Ether (ETH).

Vårt ønske er å gi deg en god forståelse om hva dette er og hvorfor det omtales som «grunnlaget til en ny tidsalder for internett».

Hva er Ethereum?  

Ethereum en digital og desentralisert plattform som benytter blokkjedeteknologi til å lagre og verifisere informasjon. Som alle blokkjeder har Ethereum en egen kryptovaluta, og denne er kalt Ether (ETH).

Ether er digitale penger som kan sendes direkte mellom to personer uten involvering fra banker eller myndigheter – og det er nettopp Ether som gjør at plattformen Ethereum fungerer.

Så Ethereum i seg selv er altså ikke en kryptovaluta, men en digital plattform hvor det er Ether som er valutaen. Det er likevel ikke unormalt å karakterisere Ethereum som en kryptovaluta.

Uansett, det denne digitale plattformen gjør er å være et rammeverk for databehandling, nærmere bestemt bygging av desentraliserte applikasjoner (dApps). Dermed kan Ethereum beskrives som en digital plattform som muliggjør bygging av desentraliserte applikasjoner.

Ethereum er en plattform som bruker smarte kontrakter til opprettelse av dApps

I motsetning til andre blokkjeder – for eksempel Bitcoin, som kun brukes til digitale transaksjoner –  har Ethereum et bredt spekter av bruksområder.

Dette fordi plattformen gjør det enkelt og lite tidkrevende å bygge nye kryptovaluta og øvrige kryptoprosjekt (dApps). dApps kan brukes til alt fra finansielle tjenester, som lån eller børshandel, til spill, digital kunst (NFT), transaksjoner og mye mer.

Før Ethereum måtte man bygge en helt ny blokkjede hver gang en ny, desentralisert applikasjon eller programvare skulle opprettes. Dette er ikke bare omfattende og komplekst, men det krever også svært mye datakunnskap.

Men takket være Ethereums bruk av «smarte kontrakter» kan hvem som helst nokså enkelt opprette dApps, uten å måtte å lage en ny blokkjede. En smart kontrakt er enkelt forklart et sett med datakoder som automatiserer avtaler mellom to personer når visse kriterier en innfridd.

Ethereum legger grunnlag for nye kryptoprotokoller

Som et resultat av at Ethereum kan brukes til bygging av nye, desentraliserte protokoller har vi de siste årene sett en voldsom oppblomstring av forskjellige kryptoprotokoller, deriblant:

• Desentraliserte finanstjenester – Populært kalt «DeFi». Kan inkludere låntjenester, børshandel og transaksjoner.  
• NFT – Også kjent som kryptokunst. Er digitale filer som inneholder en unik kode for å bevise eierskap og opphav.  
• Kryptospill – Spill hvor man kan tjene kryptobelønninger. Har blitt meget populære de siste årene.
• Metaverse – En virtuell virkelighet hvor man kan gjøre alt fra å handle digitale eiendeler, bygge land og sosialiseres med andre brukere.  
• Web 3.0 – Referer til det «neste internett», som skal være desentralisert og uavhengig av tredjeparter.  

Over halvparten av dagens kryptovaluta er bygget på Ethereums Blockchain, og det er faktisk den største og mest aktive blokkjeden i verden.

Les mer her.

Hvordan fungerer Ethereum?

For å forstå hvordan ETH fungerer er vi først og fremst forstå teknologien det bygger på – nemlig «Blockchain» og «smarte kontrakter».

Hele konseptet Ethereum, og kryptovaluta for øvrig, er at det skal være desentralisert. Det vil si at det fungerer uavhengig sentrale myndigheter eller selskap.

Isteden er all makt fordelt mellom alle deltagerne i Ethereum-nettverket, og man trenger heller ikke å gå via uavhengige tredjeparter for å gjennomføre avtaler eller transaksjoner.  

Det er grunnet blokchain at desentraliseringen muliggjøres. Dette fordi det er en slags åpen hovedbok som lagrer informasjon. Informasjonen i Blockchain lagres i blokker, og disse blokkene kobles igjen til en kjede av blokker, derav navnet «blokkjede».

Siden disse blokkene må godkjennes av noder (noder er personer i nettverket som arbeider med å godkjenne blokker, og det kan være hvem som helst) istedenfor for et bestemt organ er blockchain desentralisert og totalt uavhengig av sentrale myndigheter.  

Denne metodikken skal også gjøre Blockchain mer motstandsdyktig mot hacking. Skal nettverket hackes må alle nodene angripes i motsetning til en server, som er tilfellet i et sentralisert nettverk.

Det unike med blokkjeden til Ethereum er at den benytter seg av smarte kontrakter, og at det er den første plattformen til å presentere de selvutførende avtalene. Fordelene med disse er at de lar to parter sette egne betingelser når avtaler skal gjennomføres uten å måtte involvere en tredjepart.   

Hva brukes Ethereum til?  

Ethereum brukes til opprettelse av desentraliserte applikasjoner. Vi nevnte så vidt hva disse applikasjonene kan omfatte, men her en rask oppsummering:

• Betalingssystemer
• Sikkerhetsprogrammer
• Lånetjenester
• Børshandel
• Spill
• Web 3.0 (neste generasjons internett)
• Metaverse
• NFT og kryptokunst
• Avstemmingssystemer

Hele poenget med plattformen er at den skal være desentralisert, altså uavhengig av selskaper og organisasjoner. Ethereum, og andre kryptovaluta, har et mål om å eliminere behovet for «tredjeparter».

I dag er så å si alt vi foretar oss på betingelsene til en tredjepart, det kan være banken, Google, Facebook, Spotify eller Youtube. Skal du overføre penger må banken godkjenne transaksjonen før den kan gjennomføres, og surfer du på nettet ligger dine passord og opplysninger lagret på serverne du bruker.  

Ethereum fjerner behovet for dette mellomleddet, og gjør at vi kan surfe på nett uten frykt for at våre opplysninger havner på avveie, eller at vi kan gjennomføre umiddelbare transaksjoner uten å være avhengig av bankenes infrastruktur.  

Hvordan lages Ether (ETH)?

Selve tannhjulet til den blokkjedebaserte plattformen er kryptovalutaen Ether (ETH). Uten Ether hadde ikke Ethereum som plattform fungert. Så hvordan lages Ether?

Vi nevnte tidligere i artikkelen at det er «noder» som må godkjenne blokkene når en ny informasjon lagres på blockchain. For å motivere nodene til å godkjenne disse blokkene, blir de belønnet med nye kryptovaluta – og det er her opprettelsen skjer.

De som godkjenner de nye blokkene får betalt i kryptovaluta, og populært kalles det for utvinning. Kryptoutvinning kan skje på to vis, enten det som kalles for «mining» eller «staking». Når man miner kryptovaluta må man løse komplekse oppgaver ved hjelp av datakraft. Staking går ut på å låse kryptoene fast til blokkjeden.

En mining-mekanisme bruker en konsensus kjent som «proof-of-woork», mens staking bruker konsensusen «proof-of-stake». Ethereum har frem til nå bruket konsensusen «Proof-of-work», altså mining, men er i ferd med å skifte over til «Proof-of-Stake».

Ethereum Staking– Et «grønnere» alternativ til mining

Årsaken kryptoplattformens konsensusskifte, selv kaller de den nye versjonen for Ethereum 2.0 (ETH 2.0), er at staking er mindre energikrevende enn mining. Nye ethereum er estimert til å kutte energiforbruket med hele 99 prosent. Dessuten er det nye nettverket både raskere, sikrere og mer skalerbart.

Oppdateringen, som er ventet å finne sted i løpet av 2023, har ikke overraskende fått mye positiv oppmerksomhet. Mining er ofte kritisert for å være et unødvendig strømsluk, mens den nye ethereum kutter nesten all energiforbruk.

Staking er også ettertraktet da det kan være en passiv inntektskilde. Kun ved å «låse» krypto til Ethereums blokkjede blir man belønnet med nye kryptovaluta, i likhet med renter på en høyrentekonto. Dog må du låse hele 32 Ether-mynter skal du kvalifiseres som staker.

Heldigvis kan man delta i såkalte «Ethereum staking pools». Dette er nesten som et fond, hvor flere går sammen for å bli kvalifisert som ETH-staker. Alternativt kan du stake på tredjepartsplattformer.

Historien om Ethereum (ETH)

Den smarte kontraktsplattformen ble først presentert i 2013 av den russiske programvareutvikleren Vitalik Buterin. Han ble raskt genierklært da han beskrev at blokkjedeteknologi, som først ble presentert med Bitcoin, kunne brukes til så mye mer enn bare desentraliserte transaksjoner.

Buterin forklarte i en Bitcoin-konferanse at teknologien kunne tas i bruk for å bygge applikasjoner, slik at den kunne knyttes til «virkelige verdier». Ideen fikk mye anerkjennelse, som førte til at Buterin fikk samlet et team med flere begavede utviklere, blant annet Gavin Wood (grunnleggeren av Polkadot og Kusama).

I 2015 ble kryptovalutaen lansert etter en vellykket «ICO». En ICO er når selskaper henter penger for å finansiere utviklingen av en kryptovaluta. Totalt samlet de inn over 150 millioner dollar, som gjorde det til en av historiens største innsamlingskampanjer noensinne.

Hvorfor investerer folk i Ethereum?

Ether ble lansert i 2015 til en pris på noen få kroner. Etter hvert som flere fikk øynene opp for teknologien ble det et ettertraktet mål blant investorer.

I årsskiftet 2017/2018, i det som omtales som «kryptoboomen», nådde Ether en foreløpig topp på rundt 10,000 kroner. Så tre år senere, nærmere bestemt mot slutten av 2021, steg kryptoen til beste notering noensinne med en pris på astronomiske 40,000 kroner.

Det tilsvarte en vekst på flere titallstusen prosent på knappe seks år – kun fordi folk valgte å kjøpe Ethereum. Men hva er det som gjør ETH til et så ettertraktet investeringsmål?  

Det er særlig to faktorer som gjør at stadig flere velger å kjøpe ETH;

1. De har tro på teknologien og mener den kan bli viktig for fremtiden.
2. Det er en spekulativ måte å tjene penger på.

Mange opplever blokkjedeteknologi som innovativt og potensielt viktig for fremtiden. Ethereum er også på mange måter den mest innovative blokkjeden, da den legger til rette for skapelse av nye protokoller.

Av den grunn er det mange som kjøper Ether for å være med på det de tror vil bli en verdistigning i fremtiden.

At Blockchain er spennende og at det kan endre mye av måten vi gjennomfører transaksjoner på er det liten tvil om. Derimot er fremtiden umulig å forutsi.

Andre foretrekker heller å aktivt kjøpe og selge Ether for å profitere på de hyppige prissvingningene, mens noen ser på prisstigningen som har vært og handler deretter.

Ethereum kurs

Ethereum kurs nådde en topp på 40,000 kroner i november 2021. I skrivende stund har kursen falt ned til omkring 16,000 kroner. Dette tilsvarer en nedgang på over 50 prosent, men går vi fem år tilbake i tid er oppgangen på nærmere 500 prosent.

ETH kurs er med andre ord svært skiftende, eller volatil som det også heter, fordi den påvirkes utelukkende av tilbud og etterspørsel.

Tilbud og etterspørsel sier noe om antall mynter og antall kjøpere, der det er antall som i størst grad påvirker prisutviklingen. Flere kjøpere er lik høyere pris, og følgelig er færre kjøpere lik en lavere pris.

Siden kryptovaluta er gjenstand for hyppige handler, altså trading, er det ikke unormalt at prisen varierer. Dette har sine fordeler, som at kursen kan fyke til værs på relativt små faktorer, men også flere ulemper. Eksempelvis kan kursen falle raskt og brutalt i perioder hvor tradere ønsker å ta ut profitt. Nettopp derfor er kryptovaluta karakterisert som risikable investeringer.

Hvordan kjøpe ETH?

Vil du kjøpe Ethereum kan det gjøres ganske enkelt på en kryptobørs. Her finner du grundige beskrivelser på hvordan kjøpe Ethereum i Norge. Raskt oppsummert ser prosessen slik ut:

1. Velge kryptobørs. Se vår nettmegler test her.
2. Opprette bruker og verifiser deg
3. Sett inn penger
4. Søk og kjøp ETH

Oppsummering

Den revolusjonerende kryptoplattformen Ethereum er selve drivkraften bak det stadig voksende kryptouniverset, der det er kryptotvaluaten Ether som er tannhjulet som får blokkjeden til å fungere.

Videre er det en blokkjede som bruker «smarte kontrakter» slik at hvem som helst opprette egne kryptoprosjekt uten å måtte lage en ny Blockchain. Det har ført til en eksplosjon av nye kryptovaluta og flere spennende protokoller, blant annet DeFi, Metaverse og NFT.

Vurderer du å investere i teknologien bør du lese deg godt opp og gjøre deg kjent med risikoen. Det er også viktig å velge en pålitelig kryptobørs med lave gebyrer.

Ofte stilte spørsmål