Hva er DeFi og hvordan fungerer det?

DeFi, eller desentralisert finans som det er en forkortelse for, har iløpet av de siste årene vokst frem som en økonomisk revolusjon. Mange mener konseptet er i ferd med å totalforandre dagens økonomi, og at det på sikt vil utkonkurrere det tradisjonelle banksystemet. 

Enkelt forklart muliggjør DeFi normale banktjenester, som pengeoverføringer og lån, bare at behovet for banken fjernes. Ifølge forkjemperne vil dette skape en mer åpen og rettferdig økonomi, hvor det er du selv som kontrollerer pengene dine. 

I denne artikkelen kan du lære mer om det mye omdiskuterte temaet. Vi beskriver hvordan teknologien bak fungerer, og diskuterer hvilke problemer et finanssystem uten banker kan løse samt hvilke problemer som kan oppstå.

DeFi raskt forklart 

• DeFi er en forkortelse for Desentralisert finans. Begrepet brukes som en samlebetegnelse på normale banktjenester, bare at behovet for banken fjernes. Det vil si at tjenesten i stedet foregår “peer-to-peer”, som er fra person til person. 
• DeFi omfatter alle typer bank- og finanstjenester, som lån, pengeoverføringer, investeringer, innskudd i rentekontoer og mye mer. Det hevdes at fordeler med å fjernet et mellomledd, som banken, er at du kan overføre midler øyeblikkelig uten å betale høye gebyrer. I tillegg får du større kontroll over egne midler. Du trenger heller ikke gjennomgå omfattende søkeprosesser for å ta opp lån eller bruker andre tjenester.    
• Desentralisert finans baserer seg på kryptovaluta, blokkjedeteknologi og “smarte kontrakter”. Kryptovaluta er digitale valuta som brukes til et spesielt formål på en DeFi-tjeneste. Blokkjede er en åpen kildekode hvor informasjons lagres, mens smarte kontrakter er selvutførende avtaler skrevet i koder og som lagres på blockchain. 
• DeFi er åpent for alle, uavhengig av bosted og nasjonalitet, hvilket er en sterk kontrast til tradisjonell finans som kun  

Hva betyr DeFi? 

DeFi betyr “decentralized finance” eller “desentralisert finans” som vi ville sagt på norsk. Det er en samlebetegnelse på produkter og tjenester, som normalt er knyttet til en bank eller en annen finansinstitusjon, eksempelvis pengeoverføringer, innskudd på rentekonter, lån eller investeringer. 

Det spesielle med DeFi er at tjenesten skjer uten behov for å involvere banken, som ofte kalles for et “mellomledd” eller en “tredjepart”. Istedenfor skjer tjenesten direkte mellom to personer.  

Det vil si at du kan overføre penger, utføre andre typer digitale transaksjoner, låne penger og til og med opprette sparekontoer, eller investere for den saks skyld, på egenhånd og uten hjelp fra et banksystem.

Alt du behøver er for å gjennomføre en DeFi-tjeneste er en smarttelefon med internettforbindelse. DeFi er populært beskrevet som en global og åpen økonomi som alle har tilgang til, og som ikke diskriminerer basert på nasjonalitet eller økonomisk status. 

Bruksområdene til desentralisert finans

Bruksområdene til desentralisert finans vokser stadig vekk. Enkelt forklart er det et desentralisert alternativ til de fleste finanstjenester:  

• Umiddelbare pengeoverføringer, også på tvers av landegrenser
• Investeringer
• Lån og utlån
• Innskudd på rentekontoer og sparekontoer 
• Kjøp av forsikringer  
• Finansiering av nye prosjekter og ideer    

Hvordan fungerer desentralisert finans? 

Kjernen til desentralisert finans og det som får det til å fungere er kryptovaluta. Det hele startet med Bitcoin, som er verdens første kryptovaluta. Bitcoin ble lansert i 2009, i kjølvannet av finanskrisen, en periode hvor folk hadde mistet tillit til dagens banksystem. 

Kryptovalutaen ble opprettet for å være en uavhengig valuta, som folk kunne sende direkte til hverandre uten å trenge å stole på et banksystem. For å klare dette bruker Bitcoin en teknologi kalt for Blockchain. 

Blokkjede, som det heter på norsk, er en åpen server hvor informasjon lagres i blokker. Alle som vil kan få tilgang til en blokkjede, og det er ikke styrt eller kontrollert av et bestemt selskap eller myndighet, men av alle deltagere i dette nettverket. 

Dermed fjerner Blockchain behovet for pålitelige tredjeparter til å utføre transaksjoner eller andre typer tjenester for oss. Bitcoins raskt voksende popularitet resulterte i at flere tok i bruk samme teknologi for å utvikle nye typer tjenester.

Ethereum betegnes som starten på DeFi  

Selv om Bitcoin, per definisjon, er det første eksemplet på desentralisert finans, er det Ethereums inntrenden som karakteriseres som starten på DeFi slik vi kjenner det i dag. 

Ethereum, verdens nest største krypto målt i markedsverdi, var nemlig den første til å presentere “smarte kontrakter”. Smarte kontrakter er selvutførende avtaler skrevet i koder og som lagres på Blockchain, og det var disse kontraktene som muliggjorde nye desentraliserte tjenester også utenom transaksjoner. 

Ved hjelp av de smarte kontraktene kan man enklere utvikle nye tjenester og produkter, nærmere bestemt desentraliserte applikasjoner (dApps), uten behov for å opprette en ny blokkjede. 

Det er nettopp derfor Ethereum er den mest aktive blokkjeden, og at så å si alle DeFi-applikasjoner og kryptovaluta er opprettet på Ethereum. Så enkelt forklart kan vi si at kryptovaluta, smarte kontrakter og blokkjedeteknologi er byggesteinene til desentralisert finans.  

Fremtidens økonomi? 

I 2020 ble DeFi, eller “åpen finans” som det også er kalt, til et av de mest omdiskuterte temaene i verden. At denne “økonomiske revolusjonen” fikk mye oppmerksomhet har en sammenheng med den vanvittige oppblomstringen til slike protokoller, og ikke minst at DeFi Coins steg hinsides mye i verdi. 

Mange av de som investert i såkalte DeFi Crypto tjente seg regelrett rike, og det ble også brukt store ord for å beskrive dette nye fenomenet. Tilhengerne slo derfor raskt fast at smarte kontrakter og kryptovaluta vil utgjøre basisen for fremtidig økonomisk infrastruktur. 

At desentralisert finans åpner nye muligheter er det liten vits å argumentere mot. Samtidig er det viktig å bemerke at det har flere svakheter og en del sårbarheter som kan utnyttes. 

Som en fortsatt eksperimentell teknologi er det ikke uventet at det innehar svakheter. Det har også en lang vei å gå før det kan erstatte dagens banksystem, men at det kan bli likestilt med tradisjonell finans i fremtiden virker stadig mer som en realitet. 

Desentralisert finans vs sentralisert finans 

Forklart kort og godt er forskjellen på DeFi og tradisjonell finans at sistnevnte skjer via tredjeparter og et mellomledd, mens førstnevnte direkte mellom to personer. Men hva løser egentlig dette, og hvilke problemer kan oppstå om vi fjerner banken som et mellomledd? 

Først og fremst må vi forstå hvem disse tredjepartenes er og hva deres formål er. En tredjepart kan være alt fra banker, forsikringsselskap, investeringsselskap, eller eiendomsmeglere. 

Det er banken som passer på pengene dine og det er også banken som sender pengene dine når du utfører betalinger. På samme måte er det meglere som har ansvaret for å gjennomføre handelen når du kjøper aksjer. 

Det alle tredjeparter har til felles er at de krever penger for å utføre tjenesten. I visse tilfeller risikerer man også å betale svært mye. Skal du ha forsikring, koster det flere hundrelapper i måneden, og det er langt ifra gratis å bruke bankenes tjenester. 

DeFi fjerner behovet for kostbare mellomledd 

At det blir rimeligere å gjennomføre finanstjenester er imidlertid ikke eneste fordelen med defi;  

• Du får full kontroll over egen penger: Du behøver ikke å etterlate pengene til en bank, i stedet lagrer du pengene i en “Wallet”, som det er kun du som har tilgang til. Det heller ingen bank som kan stoppe din transaksjoner, og alt i alt får du full kontroll over hvordan dine penger forvaltes. 
• Du stoler på en kode istedenfor mennesker, som kan ha partiske interesser: Betingelsene og alle avtalene er skrevet i koder og fungerer uten menneskelig interaksjon. Dette vil i stor grad fjerne trusselen om menneskelige feil, som missforvaltning eller innblanding i privatøkonomien med klare politiske eller økonomiske motivasjoner. 
• Større tilgjengelighet: Desentralisert finans er åpent for alle, uansett hvor man befinner seg. Det diskriminerer ikke basert på økonomisk status eller nasjonalitet, og det er ikke behov for omfattende prosesser eller tillatelser for å for eksempel ta opp lån. Dessuten er det et marked som aldri sover, i motsetning til bankene som er stengt i helgene, og som dermed har tregere transaksjonstid. 
• Transparent system: Desentralisert er bygget på ideologien om et  “åpent” system. Alle som vil kan få innsyn og oversikt over hvordan systemet fungerer og over produktets data. I tradisjonell finans skjer det mest bak lukkede dører, og det er umulig å få oversikt over finansinstitusjoners likviditet.  
• Større anonymitet: Du kan utføre transaksjoner eller investere penger uten å måtte oppgi sensitiv informasjon om deg selv. I tradisjonell finans er økonomisk aktivitet tett knyttet til din identitet.   

Ulemper med DeFi 

Desentralisert finans har som nevnt noen svakheter og risikoer som ikke må undervurderes. For det første har teknologien, altså Blockchain, til tross for at den hevdes å være umulig å hacke og manipulere vært utsatt for angrep som har svekket integriteten. 

Et av de verste tilfellene var faktisk hos en av de første DeFi-protokollene, DAO, som ble hacket for hundretalls millioner av kroner. I tillegg har tekniske svakheter ført til kollapser, som for eksempel skjedde med “stablecoinen” Terra Luna. 

Dessuten mener kritikere at en uregulert økonomi tilrettelegger for svindel og bedrageri, samt annen kriminell aktivitet som hvitvasking av penger. At man er kritiske til nye teknologier er derimot et sunnhetstegn, og svært viktig for å klare å skape et tilnærmet feilfritt system.

Mange liker derfor å sammenligne defi med inntredenen til nettbanker og digitale transaksjoner. Til å begynne med var folk skeptiske, men faktum er at vi i dag er avhengig av nettbankene for at samfunnet skal fungere. 

Hvordan investere i DeFi? 

Ønsker du å investere i desentralisert finans er den enkleste metoden å gjøre det via såkalte DeFi Coins, rettere bestemt kryptovaluta. For å begynne investeringen må du ha konto hos en nettmegler, der vi anbefaler aktører som Skilling, Firi og Crypto.com. 

Grunnen til at vi anbefaler ovnevnte aktører er fordi dem har et godt utvalg av DeFi crypto, noe som gjelder særlig Crypto.com. Firi har noen mindre utvalg, men er på sin side regulert av norske myndigheter og er derfor et populært valg her til lands.

Slik kjøper du DeFi Coins: 

1. Opprett konto og identifiser deg: Alle plattformer krever at du gjennomgår en såkalt KYC-prosedyre før du kan opprette konto, med mindre BankID-registering som Skilling. KYC innebærer å å oppgi identitet for å forhindre kriminell virksomhet, som hvitvasking av penger. 
2. Sett inn penger: Hos Skilling kan du sette inn penger med både bankinnskudd, kortoverøringer og andre løsninger som Paypal. Du må minst sette inn 1000 kroner.  
3. Begynn investeringen: Skilling har et enkelt brukergrensesnitt, forbeholdt nybegynnere. Det er derfor relativt enkelt å kjøpe kryptovaluta på plattformen. En annen fordel er at du ikke behøver å investere store beløp om gangen. Dette er svært gunstig om du ønsker å skape en diversifisert portefølje, uten å måtte bruke for mye penger. 

Les artikkelen “hvordan investere i kryptovaluta” dersom du ønsker mer utfyllende beskrivelser. 

 

Eksempler på DeFi kryptovaluta    

Er du usikker på hvilke krypto som er karakterisert som DeFi Coins?. DeFi Crypto har ingen bestemt definisjon, men er digitale valuta som har en eller annen verdi på en plattform som tilbyr desentralisert tjenester. Her får du en mindre oversikt over noen av de raskt voksende markedet; 

• Ethereum: Smart kontraktsplattform som sammen med Bitcoin har lagt grunnlaget for desentralisert finans. 
• Cardano: I likhet med Ethereum en smart kontraksplattform som legger til rette for bygging av DeFi-protokoller.  
• Polkadot: Protokoll som tillater ulike blokkjeder å samhandle med hverandre. Polkadot skal i hovedsak fungere som en “bro” mellom forskjellige protokoller som for eksempel web3 og DeFi.  
• Aave: Er en desentralisert utlånsprotokoll. Kryptoen har en markedsverdi på nærmere 900 millioner dollar.  
• Compound: Er i likhet med Aave en protokoll som muliggjør lån- og utlån av midler uten behov for et mellomledd. Compound er også populært brukt som en måte å tjene renter på sine kryptoaktiva. 
• Yearn.Finance: Er en brukervennlig plattform som skal hjelpe investorer å maksimere avkastningen på sine kryptovaluta. Med andre ord er det en slags rentetjeneste. 
• Uniswap: Kryptobørs hvor handler foregår direkte mellom to personer. Er en av de mest vellykkede DeFi-protokollene så langt. 
• Avalanche: Er en plattform som minner om Ethereum, men som er istand til å gjennomføre langt flere transaksjoner per sekund. 
• Tezos:  Også en protokoll som minner om Ethereum, da det er en plattform som muliggjør bygging av “dApps”. 

Oppsummering 

Sammenlignet med tradisjonell finans byr DeFi på en rekke fordeler. Du får større kontroll over egne penger, det blir raskere og rimeligere å gjennomføre transaksjoner, og ikke minst at vi i større grad for en åpen økonomi fri for diskriminasjon. 

Det er i alle fall det visjonen bygger på, nettopp en global økonomi som er åpen for alle. I hvor stor grad denne visjonen blir en del av folks liv, vil kun tiden vise. Dog er det liten tvil om at DeFi for alvor utfordrer dagens konvensjonelle finansindustri, og enkelt hevder at denne forstyrrelsen kan bli revolusjonerende som nettbanker og internett. 

For å investere i den innovative sektoren må du som sagt få eksponering mot kryptovaluta. Dette innebærer høy risiko på grunn av kraftige kurssvingninger. Husk derfor å investere på en ansvarsfull måte. 

 

Ofte stilte spørsmål