Lite har skapt flere overskrifter enn kunstig intelligens (KI) den siste tiden. Etter lanseringen av ChatGPT, verdens raskeste applikasjon til å nå 100 millioner brukere, har teknologiselskapene startet en innbitt kamp om å utvikle de kraftigste KI-modellene.
Men, ikke alle er like begeistret for den lynraske utviklingen vi nå er vitne til. Mange frykter konsekvensene av de ekstreme kreftene til «Artificial Intelligence” (AI), som det heter på engelsk. Så hva er kunstig intelligens sånn egentlig, og hvorfor har det skapt så mye debatt?
Her finner du alt av informasjon om det brennhete temaet. Vi ser på hvordan teknologien fungerer, hvilken innvirkning det kan ha på våre liv og hvilke fordeler og ulemper det bærer med seg.
Hva er kunstig intelligens enkelt forklart
- Kunstig intelligens har en flytende definisjon som endrer seg i takt med hva som er teknologisk mulig. Ifølge Regjeringen er KI intelligente systemer som utfører enten fysiske eller digitale handlinger basert på tolkning og behandling av data.
- SNL skriver på sin side at det er en informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet, og som derfor fremstår som intelligent.
- Kunstig intelligens er delt inn i to kategorier: “Smal AI” og “Generativ AI”.
- Smal AI er mest utbredt, og det er systemer som er trent til å utføre bestemte oppgaver i sanntid. Slike systemer tenker ikke selv, men skal altså utføre forhåndsbestemte oppgaver på egen hånd.
- Generativ AI er komplekse systemer designet for å fungere på lik linje som en menneskehjerne. Det vil si at disse systemene skal klare å tenke selv og til og med gjøre beslutninger basert på tidligere erfaringer.
Hvordan fungerer AI?
Kunstig intelligens involverer dataprogrammer som utfører oppgaver som tidligere har vært avhengig av menneskelig intelligens. Teknologien bruker maskinlæring, avanserte analyser og algoritmer til å blant annet automatisere bestemte prosesser.
Vi kan derfor si at et system som baserer seg på kunstig intelligens tolker og analyserer data for å utføre handlinger. Hva disse handlingene er kommer helt an på hva systemet er trent til å gjøre.
Noen systemer er også, som nevnt ovenfor, i stand til å trekke beslutninger basert på tidligere handlinger. Slike systemer lærer av sine egne erfaringer og fremstår derfor som intelligente.
Selve essensen, og det som er avgjørende for at teknologien skal fungere, er datainnsamling og håndtering. Skal AI klare å løse problemer er det nødt til å ha data å forholde seg til. Basert på dataene som innhentes skal systemene bygge opp matematiske modeller som deretter brukes til å ta beslutninger.
Disse modellene innhenter data/lærer på tre ulike måter
- Veiledet læring: Her skal AI-systemene hjelpe med å forutsi utfall basert på data hvor man kjenner sammenhengen mellom en tilstand og en konsekvens. Man kan si at systemet får både oppgaven og fasiten, og at den ved hjelp av dette bygger en modell som skal være i stand til å ta beslutninger.
- Ikke-veiledet læring: Dette er systemer som selv må identifisere mønstre i et datasett. Her får ikke systemet fasiten på forhånd, men den skal isteden ta beslutninger basert på nye inndata.
- Forsterkende læring: Dette er systemer som baserer seg på ikke-veiledet læring, men som justerer beslutninger basert på tilbakemeldinger fra brukerne.
Hva kan kunstig intelligens brukes til?
Siden AI er en kraftig form for teknologi er det i grunn ingen begrensninger for hva det kan brukes til. Det er også noe som har vært i bruk i mange år allerede.
Google har for eksempel brukt teknologien i en årrekke for at du og jeg skal få de beste søkeresultatene, mens Netflix og Spotify bruker AI til å skreddersy produktanbefalinger.
Ikke minst har kunstig intelligens over lengre tid hatt en fremtredende posisjon i helsesektoren. Det har blitt hyppig brukt til å oppdage kreft, og vi ser også flere tilfeller av at det brukes til å utvikle nye medisiner.
Forskere bruker teknologien til å trekke ut essensiell informasjon, generere hypoteser og analysere resultater. Dette betyr igjen at legemidler kan komme raskere ut på markedet.
Teknologien utbedres også stadig vekk og nye bruksområder dukker titt og ofte opp. ChatGPT er et godt eksempel på hvor langt teknologien har kommet. Tekstroboten klarer å utforme avanserte artikler, dikt og er i stand til å svare på selv de mest komplekse spørsmål.
Eksempler på bruksområdene til AI
- Selvkjørende biler
- Ansiktsgjenkjenning i sikkerhetsapper
- Digital assistanse, eksempelvis Siri, Google Home og Alexa.
- Googles søkemotor
- Tekstbehandling
- Utvikling av medisin og identifisering av kreft
- Oppdagelse av uønsket adferd, som for eksempel nettsvindel
Hvorfor trenger vi kunstig intelligens?
AI har som nevnt eksistert en god stund allerede. Begrepet ble brukt for første gang på 50-tallet, men det var rundt 2010 at teknologien begynte å få stor utbredelse. Det er imidlertid i nyere tid at kunstig intelligens virkelig har blitt en snakkis.
Det mye takket være nettopp ChatGPT. Den populære chatteroboten ble etter kun få uker på markedet den raskeste applikasjonen noensinne til å passere 100 millioner brukere. Til sammenligning brukte Facebook over fire år på å passere samme antall.
Med lanseringen av ChatGPT har folk i langt større grad fått opp øynene for de mange mulighetene med AI. Kort fortalt er det verktøyer som kan forenkle, effektivisere og optimalisere en rekke prosesser og arbeidsoppgaver.
Kunstig intelligens klarer blant annet å håndtere store datamengder og se mønstre i data på en måte som et menneskelig øye ikke er i stand til. Dette bidrar igjen til at man kan finne svar og løse komplekse oppgaver betydelig raskere enn det som tidligere var mulig.
AI har flere fordeler
Enda mer verdifullt er nok det faktum at datamaskiner og automatiserte systemer kan gå helt uavbrutt uten pauser, i motsetning til mennesker som har en begrenset arbeidskapasitet. Dermed er fordelene med AI mange.
Teknologien reduserer tiden det tar for å utføre oppgaver, det klarer å produsere flere produkter på kortere tid samt det vil i stor grad frigjøre mennesker fra repetitive oppgaver. Alt dette vil bidra til at man kan fokusere på oppgaver som krever kreativitet og menneskelig interaksjon, samtidig som det kan gjøre det mer kostnadseffektivt for bedrifter og selskaper.
At kunstig intelligens vil ha en fremtredende posisjon i fremtiden virker som en dårlig skjult hemmelighet. Trolig resulterer det også i vesentlige endringer i nesten samtlige bransjer, og det vil ikke overraske om det noe alle selskaper benytter seg av om fem til ti år.
Allerede den dag i dag driver teknologiselskaper et race av de sjeldne om å utvikle de beste systemene for kunstig intelligens. Interessant er det også at selskaper som Meta og Microsoft, to av de største selskapene i verden, forklarte at bakgrunnen til deres sterke kvartalstall for første kvartal 2023 var nettopp på grunn av økt AI-fokus.
Ulemper med AI
På tross av de mange fordelene med teknologien er det ikke alle som er like glade for at vi nå beveger oss i en retning hvor mye av vårt daglige arbeid etterlates til avanserte datamaskiner.
Flere har reist stor bekymring om at AI vil gjøre mennesker overflødige, og at det i verste fall kan bety slutten på menneskeheten. En mer reell frykt er at det kan bidra til spredning av desinformasjon og gjøre det enklere å drive med svindel.
Det er også en del etiske problemstillinger som vil vokse frem med en utbredt bruk. Hva skjer om teknologien fører til at mennesker blir skadet? Hvem har ansvaret?
Andre problemstillinger er at teknologien kan være sårbar for små endringer, som simpelthen betyr at det kan feiltolke data. Dette kan igjen få fatale konsekvenser, som for eksempel om teknologien brukes til å kjøre selvstyre biler.
Det er nok også derfor at flere eksperter har ytret et ønske om strengere reguleringer rundt bruk og utvikling, slik at teknologien kun brukes på en måte som kun gagner mennesker og samfunnet.
Hvordan investere i kunstig intelligens?
Om du ønsker å investere i den raskt voksende nisjen, kunstig intelligens, kan du gjøre det ved å investere aksjeselskaper som driver med utviklingen av AI. Dette kjent som enten AI-aksjer, eller kunstig intelligens-aksjer.
En annen mulighet er å investere i såkalte kunstig intelligens-fond. Et fond er en samling av flere aksjer, som betyr at du får god risikospredning i ett og samme kjøp. Eksempler på Ai fond er iShares U.S Technology ETF og ARK Innovation ETF.
Mange spør også om det er mulig å kjøpe ChatGPT aksjer. ChatGPT er utviklet av et selskap som heter OpenAI, men de er ikke børsnoterte. Med andre ord er det ikke mulig å kjøpe aksjer i OpenAI. Et alternativ er å investere i Microsoft-aksjer, da Microsoft er blant de største aksjonærene i OpenAI.
Slik investerer du i AI-sektoren
For å investere i AI trenger du en konto på en handelsplattform. Raskt oppsummert foretrekker vi Nordnet. Dette på grunn av lave gebyrer, god brukervennlighet og et godt utvalg:
- Opprett konto på en handelsplattform: Hos Nordnet kan du opprette konto med BankID. Deretter er du nødt til å svare på noen investeringsrelaterte spørsmål.
- Sett inn penger: Når kontoen er klar er neste steg å sette inn penger. Hos for eksempel Nordnet er det ingen krav om et minsteinnskuddet.
- Finn aksjer og klikk på kjøp: Nå er det bare å begynne aksjehandelen. Hos Nordnet kan du velge mellom flere AI-aksjer. En annen fordel med plattformen er at du kan kjøpe aksjer til forholdsvis små beløp. Dette gjør det enkelt å skape en diversifisert portefølje.
Oppsummering
Kunstig intelligens er på alles lepper om dagen, både på godt og vondt. At teknologien har flere positive sider er det ingen som helst tvil om, men det er nok ikke uten grunn at eksperter innen feltet roper varsko.
Myndighetene, og ikke minst selskapene som driver med utviklingen av AI, har et stort ansvar for å sikre gode prosesser og løsninger slik at teknologien kan benyttes på måter som er etisk riktige. Klarer man det, vil vi garantert se en mer utbredt bruk av kunstig intelligens i fremtiden.
Vurderer du å investere i sektoren, er det aksjer innen teknologi du bør vende blikket mot. Flere av tech-gigantene driver nå med utvikling av egne systemer for Artificial Intelligence, og mange av dem har også gjort det i flere år allerede. Bare husk at investeringer involverer risiko. Kun bruk penger du kan ta deg råd til å tape.
Ofte stilte spørsmål
Kunstig intelligens er datasystemer som utfører handlinger basert på tolkning og behandling av data. Systemene justerer egen aktivitet og fremstår derfor som intelligente.
AI er en forkortelse for “Artificial Intelligence”, som på norsk betyr «kunstig intelligens”.
Det er i dag flere systemer som aktivt bruker kunstig intelligens, blant annet Netflix og Google. Google bruker AI til å sortere relevante søkeresultater, mens Netflix bruker det til å skreddersy filmanbefalinger.
Kunstig intelligens kan brukes til å automatisere og effektivisere flere prosesser og arbeidsoppgaver. Det er mye brukt i medisin, til å blant annet oppdage kreft.
Kunstig intelligens kan brukes til å løse omfattende oppgaver raskere og til å automatisere arbeidsoppgaver.
Begrepet AI ble brukt for første gang på 50-tallet, men teknologien vokste virkelig frem først rundt 2000-tallet.
Mange frykter at AI vil gjøre mennesker overflødige og at det på sikt kan være skadelig for menneskeheten. Det er også en del etisk problemstillinger som oppstår rundt utbredt AI-bruk.
