Har du jobbet et arbeidsliv i handel- og servicenæringen? Da vil du få pensjon på underkant av 300 000 kroner. Inkluderer man inflasjonen med i regnestykket, blir verdiene enda lavere. Dette underbygger viktigheten av sparing.
For mange er pensjonen et gørranes kjedelig tema og noe man først vil forholde seg til når man nærmer seg pensjonsalder. Til tross for dette, kan det være lurt å sette seg dypere inn i egen pensjon. Om syv år vil det være flere eldre enn barn og unge i Norge. Dette vil kunne få store konsekvenser for din fremtidige økonomi. Mange vil nok bli sjokkert over hvor lite de får utbetalt.
Denne artikkelen ble først publisert i vårt nyhetsbrev. Registrer deg her!
Din bedriftsavtale vil ha stor påvirkning
Jobber du i handel- og servicenæringen ligger du kanskje dårligst an. Årsaken til dette er fordi mesteparten av opptjeningen kommer fra folketrygden, og bedriftene som opererer i denne sektoren tilbyr som regel minstesats på innskuddspensjon.
Anita Hoemsnes i Dagens Næringsliv skriver at ansatte i bank og forsikring kan forvente en pensjon på over 500 000 kroner. For de med høyere stillinger i industri- og finanssektoren kan regne med å motta over 600 000 kroner.
Inflasjon spiser mye av verdiene
Et beløp på 600 000 kroner i pensjon høres nokså komfortabelt ut for veldig mange. Men la oss si du er 40 år og går av med pensjon når du er 67 år, om 27 år. Regner man med en inflasjon på 2 prosent årlig, vil 600 000 kroner plutselig skrumpes til litt over 300 000 kroner. Plutselig blir dette et beløp som ikke strekker til.
Tar man samme regnestykket med en pensjon på 300 000, blir dette en verdi på litt over 150 000 kroner i året. Dette kan føre til at veldig mange norske arbeidsgivere må jobbe i mange flere år enn pensjonsalderen på 67 år – bare for å få hjulene til å gå rundt.
– Historisk pensjonssmell
Joa, man har en årlig lønnsøkning. Likevel viser ferske tall fra regjeringen at nesten fire av 10 nordmenn i 2060 vil ha en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn dagens minstenivå.
– Tallene viser at vi går mot en historisk pensjonssmell, der fire av ti i min generasjon egentlig vil bli minstepensjonister eller verre i 2060. Det tror ikke folk har tatt inn over seg, hvor dramatisk de tallene egentlig er, sier Rødts Mimir Kristjansson (37) til NRK.
Påvirk din egen pensjonisttilværelse
Av nettopp denne grunnen er det lurt å bygge opp en egen sparekonto utenom. Ved å begynne tidlig vil du ha langt bedre forutsetninger for å oppnå en bedre fremtidig økonomi. Og heldigvis trenger du ikke å investere med store summer for å øke din helhetlige pensjon betraktelig.
La oss gi deg to eksempler:
- Henriette er en finansiell rådgiver som tjener 800 000 kroner i året. På grunn av gode betingelser med jobben har hun følt at behovet for å spare til pensjon ikke har vært nødvendig. Denne tanken endret seg da hun ble 35 år, etter at utgiftene steg betraktelig etter at hun selv fikk barn. Hun begynner å spare 5000 kroner i måneden frem til pensjonsalderen på 67 år. Med utgangspunkt i en avkastning på 10 prosent, gir dette et sparebeløp på nesten 13 millioner kroner.
- Thomas er nettopp ferdig utdannet som sykepleier og går rett ut i arbeid som 22-åring. Han velger å sette opp en fast spareavtale i fond med 1500 kroner. Han setter denne kontoen til siden, uten å røre den frem til pensjonsalderen. Thomas oppnår også 10 % årlig avkastning. På tidspunktet han blir pensjonist får han en god overraskelse – han har nemlig opparbeidet seg et sparebeløp på over 13,5 millioner kroner.
Er du eldre enn eksemplene gitt ovenfor? Frykt ikke. Det vil uansett være lønnsomt å komme i gang. Det kan være greit å huske på dette kjente sitatet:
“The best time to invest was 20 years ago. The second best time is now.”
Følg 50-30-20-regelen
Eksemplene ovenfor er forenklet, men kan gi et godt bilde av hvor viktig det er å spare. Thomas kunne så klart økt sin månedlige investering i takt med at lønnen stiger. I perioder vil man også merke at økonomien er trangere, som gjør at man kanskje må redusere beløpet.
Uansett hva du har i lønn, er det viktigste å starte. Som en begynnelse kan du følge spareregelen 50-30-20. Den funker på følgende vis:
- 50 % av alle inntektene går til ting du må ha. Dette kan være leie, mat, elektrisitet etc.
- 30 % av inntektene blir brukt på ting du vil ha. Dette kan være en ny iPhone, god mat på restauranter eller en et par-tre kaffekopper på kafeen.
- 20 % går til sparing og investering. Dette kan for eksempel være en fast spareavtale i fond, investering i eiendom eller kjøp av enkeltaksjer.
Hva planlegger du å investere i?
Ønsker du å sette opp en månedlig fast spareavtale eller investere i norske fond og aksjer? Da vil vi anbefale Nordnet.
Kim Ingwersen
Kim Ingwersen er en journalist med stor interesse for finans og personlig økonomi. Her hos Investeringstips vil han bidra med innsiktsfull innhold som kan bidra til å skape en bedre forståelse for investering og sparing.
«For å oppnå en bedre økonomisk fremtid er det viktig å sette pengene til arbeid. Bankkontoen er en trygg oppbevaringsplass dersom man trenger midlene innen kort tid, men er ikke gunstig for langsiktig sparing. Derfor er det viktig å se etter investeringsalternativer som samstemmer med ens risikovillighet og tidshorisont.»
Kim er begeistret for utviklingen de siste årene og opplever at flere har tatt et aktivt ansvar for sine sparepenger. Han håper å bidra med å få flere til å tenke i samme baner.