Direkteavkastning, også kjent som utbyttegrad, er et nyttig mål blant de som investerer i utbytteaksjer. Den sier nemlig hvor stort utbyttet er i forhold til aksjekursen. På den måten kan man bruke direkteavkastningen som en indikasjon på hvor høy avkastning man vil få gjennom et utbytte.
Det er imidlertid ikke anbefalt å kun basere seg på utbyttegraden når man velger utbytteaksjer, særlig om man har en langsiktig strategi. Årsakene til dette skal vi se nærmere på i denne artikkelen. Men aller først skal vi se på hvordan du selv kan regne ut direkteavkastningen til en aksje.
Direkteavkastning raskt oppsummert
- Direkteavkastning sier noe om hvor høyt utbyttet er i forhold til aksjekursen. Dette kalles også for utbyttegrad, eller det prosentvise utbytte per aksje. Utbytteaksjer er raskt forklart aksjer hvor man får løpende inntekter uten at man trenger å selge aksjene.
- Høy direkteavkastning betyr mer i fortjeneste per krone som er investert. Motsatt vil en lavere utbyttegrad bety mindre i avkastning per investerte krone.
- Direkteavkastningen er dynamisk og påvirkes av flere forhold. Grunnlaget for en høy direkteavkastning er enten et høyt utbytte eller en lav aksjekurs.
- Man bør vurdere flere forhold enn bare direkteavkastningen når man skal velge utbytteaksjer.
Hvordan regne ut direkteavkastning?
Formelen for å finne direkteavkastningen til en aksje er veldig enkel:
Utbytte per aksje/Aksjekurs X 100 = Direkteavkastning
Så for å finne direkteavkastningen må du dele utbyttet med aksjekursen og multiplisere med 100. Prosentpoengene man da ender opp med, sier noe om hva man kan forvente i avkastning gjennom utbyttet.
Et selskap som betaler et utbytte på 0,50 kroner og som har en aksjekurs på 40 kroner, vil ha en direkteavkastning på 1,25 prosent. Skulle dette selskapet bestemme seg for å øke utbyttet, eller aksjekursen falle, vil direktavkastningen stige. På samme måte vil direkteavkastningen reduseres om utbyttet blir lavere eller om aksjekursen stiger.
Gir et klarere bilde på om utbyttet er høyt eller lavt
Å investere i utbytteaksjer er umåtelig populært både her til lands og ellers i verden. Det av en veldig innlysende årsak, som er at man får en kontinuerlig inntektsstrøm.
Betaler et selskap 10 kroner i utbytte, får man 10 kroner per aksje man eier. Det betyr at dersom du eier 20 aksjer i selskapet, vil du få betalt 200 kroner i utbytte. Utbyttet utbetales normalt fire ganger i løpet av et år, men det varierer fra selskap til selskap.
Helt umiddelbart er det lett å tenke at desto mer en aksje gir i utbytte, jo bedre avkastning. Dette er til en viss grad riktig, men med i beregningen må også aksjekursen. For jo høyere kursen er, desto mer må du betale for å eie aksjen. Nettopp derfor bruker man direkteavkastningen for å faktisk bedømme hvor høyt utbyttet egentlig er.
Kort fortalt vil en høy aksjekurs ha en negativ effekt på utbyttegraden. Et utbytte på 10 kroner er vel og bra, men om aksjen har en kurs på 600 kroner vil det gi en direkteavkastning på 1,6 prosent. Dette er ikke nødvendigvis veldig høyt. Visse selskaper kan ha en direkteavkastning på hele 40 prosent, men normalt ligger det på et sted mellom 3 og 8 prosent.
Blant de mest aktive utbytteinvestorene er det nesten utelukkende direkteavkastningen som er relevant å se på. Dette rett og slett på grunn av at høyere utbyttegrad er lik høyere fortjeneste per krone investert.
Yara er et godt eksempel på en populær utbytteaksje med høy direkteavkastning. Selskapet har i snitt betalt rundt 25 kroner i utbytte siden 2020, og senest betalte de hele 55 kroner. Baserer vi oss på aksjekursen i skrivende stund, som er 410 kroner, får Yara en direkteavkastning på 13,4 prosent.
Bør ikke se blindt på utbyttegraden
Høy direkteavkastning er på papiret meget attraktivt, men har man en langsiktig strategi vil det være lurt å bedømme andre faktorer i tillegg til selve direkteavkastningen.
Som nevnt er grunnlaget for en høy direkteavkastning enten et høyt utbytte eller en lav aksjekurs. Dermed kan direkteavkastningen begynne å stige på feil grunnlag, som når aksjekursen faller. I verste fall kan det å fokusere på direkteavkastningen alene resultere i tap, spesielt i nedgangstider.
Det finnes flust av eksempler på aksjer som har sett tiltalende ut på grunn av høy utbyttegrad, men hvor aksjekursen senere har falt ned til et nivå som har resultert i tap hos investorene.
Et siste faretegn med høy direkteavkastning er at det kan hindre selskapets fremtidige vekst. Pengene selskaper velger å gi tilbake til sine investorer i form av et utbytte, går gjerne på bekostning av selskapets evne til å investere i egen vekst og utvikling.
Høy direkteavkastning kan også derfor være et signal på at selskapet mangler muligheter til å investere inntektene sine, som i hvert fall vil bremse vekstmulighetene til selskapet.
Fundamentale forhold er vel så viktig som direkteavkastningen
Som du ser er ikke høy direkteavkastning nødvendigvis positivt. Å fokusere for mye på utbyttegraden kan faktisk være skadelig. Man bør derfor vurdere flere forhold, og ta en investeringsbeslutning basert på om man faktisk har tro på selskapet eller ikke.
Blant de mest kyndige utbytteinvestorene er det selskapenes fremtidige utbyttepolitikk som er det viktigste, og ikke hva de betaler den dag i dag. Det er da følgende faktorer som er mest relevant å se på:
- Selskapets inntjening og balanse
- Vekstmuligheter og potensial
- Hvilken sektor det opererer i
- Selskapets markedsposisjon
Det er selvsagt ingenting galt i å fokusere på utbyttegraden, og har man en aktiv strategi er det også lurt. Da er jo tross alt målet å selge aksjene så raskt man har opparbeidet seg en viss fortjeneste. Dog er en slik strategi mer krevende enn å sitte på aksjene over tid, og derfor anbefales de fleste å heller velge en langsiktig strategi.
Hva er betegnet som god direkteavkastning?
Det er ingen fasit på hva som er en god utbyttegrad. Som poengtert ligger det normalt på et sted mellom 3 og 8 prosent, men det kommer altså helt an på selskapets aksjekurs og på selve utbyttet.
Normalt vil selskaper i sykliske sektorer ha høyere direkteavkastning i perioder hvor selskapene presterer godt. Shippingaksjer er kjent for å være generøse i perioder hvor inntjeningen er høy, men her kan utbyttet bortfalle helt i perioder hvor inntjeningen er lav.
Tradisjonelt sett er det selskaper innenfor defensive sektorer, som olje- og gass, konsum og finans, som har den mest stabile utbyttegraden. Dette fordi at selskapene har inntjening som er forholdsvis standhaftig, uavhengig av den økonomiske situasjonen. En sektor som sjeldent gir utbytte, er teknologi. Dette på grunn av at disse selskapene heller velger å investere overskuddet i innovasjon fremfor å gi det til sine aksjonærer.
Oppsummering
Direkteavkastning er et gunstig mål for å bedømme hvor mye man vil tjene gjennom et utbytte. Det er imidlertid viktig å merke seg at selv om en høy direkteavkastning kan være attraktivt, er det også andre faktorer som bør med i vurderingen når man skal velge utbytteaksjer.
Nå er det riktignok opp til deg selv å bedømme hva du verdsetter mest. Er det høye og umiddelbare utbetalinger fremfor fremtidig vekst, så er det ingen som helst tvil om at det er direkteavkastningen som er din viktigste utbytte-indikator.
Ofte stilte spørsmål
Direkteavkastning er et mål på hvor mye man forventer av avkastning gjennom et utbytte. Det er også kalt for utbyttegrad eller det prosentvis utbytte per aksje.
For å finne direkteavkastningen til aksjer må du dele utbyttet med aksjekursen og multiplisere med 100.
Det er ingen fasit på hva som er bra utbyttegrad, men normalt ligger det på rundt 5 prosent.
Direkteavkastningen varierer og påvirkes av både aksjekursen og selve utbyttet. Shippingaksjer er kjent for å ha høy direkteavkastning i perioder hvor selskapene presterer godt, men her kan også utbyttet bortfalle helt. Selskaper innenfor defensive sektorer er de som normalt betaler kontinuerlig utbytte.