Denne artikkelen ble først publisert i vårt nyhetsbrev.
De siste 50 årene har det globale aksjemarkedet i snitt gitt en årlig avkastning på over 11 %. Likevel har det vært perioder som har gitt lite å juble over. Dette inkluderer særlig tiårsperioden fra 2000 til 2010, også omtalt som «det tapte tiår».
Det anbefales å investere i fond dersom man har en langsiktig spareplan. Men selv med fondssparing kan man oppleve periodevise kursfall. Gode eksempler på dette var dot com-boblen og finanskrisen, som skapte en negativ dominoeffekt i hele aksjemarkedet.
Dot com-boblen sprakk
Mot slutten av 1990-tallet begynte internettet for alvor å sette sitt preg på økonomien. Investorer sprutet penger i selskaper som opererte i sektoren. Problemet var at pengene ble investert i selskaper utelukkende på grunn av forventninger til fremtidig inntjening, og ikke deres faktiske verdsetting.
Blant annet ble IT-selskapet Yahoo priset til 119 dollar per aksje i begynnelsen av 2000-tallet, som var rundt 900 ganger inntjeningen på 0,13 dollar per aksje det året. Det var også dette året hvor boblen sprakk. Frem til 2002 ble rundt 5000 milliarder dollar i børsverdier forsvunnet.
Noen år etterpå inntraff finanskrisen
I årene i etterkant begynte aksjemarkedet veien oppover igjen. Men når aksjemarkedet hadde begynt å ta igjen tapet fra dot com-boblen inntraff en ny krise, nemlig finanskrisen.
Som følge av lave renter og høy langvarig vekst i boligprisene, var det mange som fikk boliglån langt høyere enn de kunne betjene. Daværende lovreguleringer gjorde det mulig for finansinstitusjoner å dele opp lån med dårlig sikkerhet og selge dem videre som verdipapirer til investorer i pengemarkedet.
I 2005-2006 falt derimot boligprisene og rentene steg oppover. Dette førte til at boligeiere plutselig ikke kunne betale avdragene sine. Året 2008 smalt det. Krisen førte til at flere av USAs største finansinstitusjoner gikk konkurs. Dette spredde seg raskt til å bli en global krise. Byggenæringen ble stanset og aksjemarkedet opplevde voldsomme kursfall.
Det tapte tiår ga negativ avkastning for flere
Det amerikanske aksjemarkedet ble hardt rammet av perioden, i lag med flere andre markedet. Dersom du i denne perioden eide et fond som følger S&P 500-indeksen, som består av de 500 største børsnoterte selskapene i USA, ville du endt tiåret med en avkastning på -9 %.
Overrepresentert indeks
Selv om man investerer i 500 ulike selskaper gjennom indeksen til S&P, er det mange som fortsatt hevder at man er lite diversifisert. Hvorfor? Nemlig fordi indeksen er vektet ut fra markedsverdien til selskapene i indeksen. Så om Apple stiger i verdi, vil selskapet også ta større andel av kaken.
Problemet - og også til tider fordelen - med dette er at man får en god eksponering mot verdensledende selskaper. Dette kommer med både fordeler og ulemper:
- Det er de største teknologiselskapene som har gitt høyest avkastning de siste årene. Det er også de som har størst andeler i fondet. Dette har gitt gode penger i kassen for investorer.
- De største aksjene befinner seg også i noenlunde lignende sektor. Dersom denne sektoren opplever et fall, vil dette påvirke alle selskapene og igjen føre til et stort kursfall for hele indeksen (fondet).
Dette var også én av årsakene til at S&P 500 presterte såpass dårlig i løpet av det tapte tiåret. De fem største selskapene i indeksen, General Electric, Cisco, Microsoft, Intel og Exxon, sto for hele 23,6 % av porteføljenes verdi. Samtlige selskaper ble hardt rammet i perioden.
Diversifiserte porteføljer fikk gevinst
Blant norske investorer er det amerikanske aksjemarkedet, og følgelig S&P 500-indeksen, et populært sted å plassere pengene sine. Dette er ikke så rart med tanke på at de aller største selskapene i verden befinner seg i dette markedet, inkludert Apple, Microsoft og Alphabet (Google).
Ved hjelp av én investering i et fond som følger indeksen, vil du få eierandeler i 500 selskaper. Ulempen er at du vil sette din lit til det amerikanske markedet. Du har med andre ord valgt å sette pengene dine i kun ett geografisk landområde.
For selv om S&P 500 endte i minus, var det mange andre markeder under det tapt tiår som relativt god avkastning, inkludert Oslo Børs.
Hva om du hadde investert med jevnlige beløp?
«Dollar cost averaging (DCA)», eller dollarkostnadsgjennomsnitt på norsk, betyr at man setter inn et likt beløp over en lengre periode, fremfor å investere alt på engang. For de fleste er nok dette også den mest vanlige måten å investere på.
La oss ta et scenario der du kun investerte i et fond som representerte S&P 500-indeksen, men satt inn samme sum hver måned gjennom hele tiåret. Da ville resultatet sett litt annerledes ut. Du ville ikke fått en kjempegevinst, men du ville heller ikke endt i minus:
- Indeksen ga i løpet av tiårsperioden en årlig avkastning på -0,95 %
- Ved å investere 100 kroner per måned ville man endt med en årlig avkastning på 1,23 % (kalkulator)
«Magnificent 7» i førersetet
Jeg skal ikke forsøke å spekulere på om vi kan få et nytt tapt tiår eller ikke, men statistikken viser at de fleste tiårsperioder ender i positiv avkastning. Det jeg derimot kan fastslå er at nåtidenes største selskaper dominerer i enda større grad enn på toppunktet i år 2000, før krasjet kom.
Per dags dato består «Magnificent 7»-aksjene, Apple, Meta, Amazon, Microsoft, Tesla, Nvidia og Alphabet, for nesten 30 % av S&P500-indeksen.
Det var mange utløsende faktorer for at aksjemarkedet falt på 2000-tallet. Likevel kan vi ikke forutse hvordan markedet eller reglementet vil berøre de største selskapene i tiden fremover. Det man derimot kan gjøre er å redusere sjansen for tap ved å bygge en bred global portefølje.
Bygg en bred portefølje
Du trenger ikke å investere i hundre forskjellige fond for å få lage en bred aksjeportefølje. Investerer du for eksempel i et globalt indeksfond (MSCI World) vil du eksponere deg mot 1546 globale aksjer. Denne indeksen representerer økonomien til de 23 største I-landene i verden.
Gode eksempler på dette er Nordnet Indeksfond Global ESG eller DNB Global Indeks A.
Men selv i disse fondene vil rundt 70 % av fondene være vektet mot USA. Så, kanskje det kan være lurt å fylle på med fond som representerer fremvoksende markeder, Europa eller også kanskje Norden?
Du kan investere i fremvoksende markeder ved å sette penger i fond som for eksempel Nordnet Indeks Emerging Market ESG eller KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks P.
For å investere mer i vårt eget kontinent, er blant annet Nordnet Indeksfond Europa ESG, KLP AksjeEuropa Indeks P og DNB Europa Indeks A noen alternativer å velge mellom.
Du er selv ansvarlig for dine investeringer
Å bygge en veldig bred portefølje kan ha sine fordeler og ulemper. Kanskje opplever du en noe lavere avkastning i løpet av en tidsperiode, men du vil samtidig redusere risikoen for større tap. Det er viktig å vurdere din porteføljesammensetning ut fra risikovillighet, mål og tidshorisont.
Det vil alltid være noen marked som presterer bedre. For eksempel er resultatet mellom det amerikanske markedet versus resten av verden 6-6 hvis vi sammenligner avkastningen hvert tiår fra 1900-2020.
Hvem vil stikke av med seieren og ta over ledertrøyen ved slutten av neste tiår? USA leder i hvert fall så lang!
Hva planlegger du å investere i?
Ønsker du å komme i gang med å investere dine penger? Da kan vi anbefale Nordnet, som er Nordens største handelsplattform. Her har du et stort utvalg av norske og internasjonale fond og aksjer. I tillegg tilbyr de månedlig spareavtaler.
Kim Ingwersen
Kim Ingwersen er en journalist med stor interesse for finans og personlig økonomi. Her hos Investeringstips vil han bidra med innsiktsfull innhold som kan bidra til å skape en bedre forståelse for investering og sparing.
«For å oppnå en bedre økonomisk fremtid er det viktig å sette pengene til arbeid. Bankkontoen er en trygg oppbevaringsplass dersom man trenger midlene innen kort tid, men er ikke gunstig for langsiktig sparing. Derfor er det viktig å se etter investeringsalternativer som samstemmer med ens risikovillighet og tidshorisont.»
Kim er begeistret for utviklingen de siste årene og opplever at flere har tatt et aktivt ansvar for sine sparepenger. Han håper å bidra med å få flere til å tenke i samme baner.