Kurtasje er et begrep du garantert vil se i forbindelse med når du skal kjøpe og selge aksjer. Så, hva er kurtasje? Les om hva det er og om hvilken betydning det har for en investor i denne artikkelen.
Kurtasje enkelt forklart
- Kurtasje er en avgift du betaler når du kjøper og selger aksjer og andre verdipapirer på børs.
- Det er en provisjon, eller et honorar, som går til megleren som utfører selve handelen av aksjen. Det er gjennom denne provisjonen, sammen med flere ting, meglere får inntekter.
- Kurtasjen trekkes automatisk fra summen du bruker når du gjør en aksjehandel. Normalt fastsettes kurtasjen som en prosentandel av summen du kjøper for eller gjennom en minstepris.
- Alle aksjemeglere og aksjeplattformer tar kurtasje, med mindre de krever andre gebyrer, som for eksempel “spread”.
Hvordan fungerer kurtasje?
Som du ser av punktene ovenfor er kurtasje et meglerhonorar man betaler ved kjøp og salg av aksjer. Dette honoraret må man betale nesten hver gang man handler aksjer og andre verdipapirer.
Årsaken er at det kun er registrerte foretak som kan utføre handler på børs. Du må av den grunn registrere deg hos en autorisert tredjepart, som en nettmegler, alternativt en bank eller et meglerhus, skal du investere på finansmarkedet. Dermed er det ikke deg selv som fysisk gjennomfører handler, men altså en megler, og det er gjennom kurtasjen disse meglerne får en del av inntektene sine fra.
Det er imidlertid ikke alle børs- og aksjeplattformer som krever dette. Enkelte plattformer, spesielt såkalte CFD-plattformer, krever ofte et gebyr kalt for “spredning”, på engelsk “spread”, istedenfor kurtasje.
Slik settes prisen på kurtasjen
Hva man faktisk betaler i kurtasje varierer. Plattformen man bruker og ikke minst hvilke verdipapirer man handler, er det som fastsetter kurtasjereglene. Dog vil beløpene du handler for og hvor ofte du handler trolig være det som påvirker aller mest. Når det er sagt, beregnes kurtasjen normalt ut fra to ulike prismodeller:
- Prosentandel av handelssummen: Her beregnes kurtasjen ut fra en prosentsats av handelsbeløpet. Denne prosenten ligger som regel på mellom 0,05 prosent og 0,20 prosent. Meglerhus og banker har gjerne noe høyere kurtasje, ofte helt opp til 0,90 prosent.
- Minstekurtasje: Minstekurtasjen er en fast pris som vanligvis ligger på mellom 1 og 100 kroner per handel. Denne minsteprisen vil som regel kun være gjeldende i tilfeller hvor du handler for et beløp der prosentsatsen av handelsbeløpet er mindre enn minstekurtasjen.
DNB opplyser på sin hjemmeside at dersom du skal handle norske aksjer gjennom deres basispakke, må du betale 0,12% eller minimum 59 kroner i kurtasje. Si at du kjøper aksjer for 1000 kroner. Da må du i dette tilfellet ut med 1,2 kroner, men siden minstekurtasjen er på 59 kroner, må du betale 59 kroner.
Du må med andre ord handle aksjer for et beløp som er på mer enn 50,000 kroner for at den prosentvise kurtasjen skal bli gjeldende. Alle handler under 50,000 kroner vil i dette tilfellet resultere i at man må betale minstekurtasjen.
Dette bør du være obs på
Som du helt sikker skjønner vil kurtasjen påvirke hva du sitter igjen med i avkastning. Kort sagt vil desto mer du betaler i kurtasje, resultere i at du selv sitter igjen med mindre penger.
Sammen med andre småavigfter og gebyrer kan dette fort utgjøre en betydelig sum i løpet av et år. Dermed er det uhyre viktig å finne plattformer med lav kurtasje. Men bør man utelukkende se på denne for å finne en billig aksjeplattform? Selvsagt ikke.
Dette gebyret bør overveies i kombinasjon med et knippe andre faktorer. Det som også er viktig å huske på, er at dine kjøpevaner har stor betydning for hvor billig eller dyr en plattform faktisk er.
Handler du for små beløp, si noen hundrelapper, er det ekstra viktig å være obs på minstekurtasje. Dette gjelder også om du aktivt skal kjøpe aksjer, i form av trading. Kjøper du 10 aksjer for 100 kroner, totalt 1000 kroner, og plattformen har en minstekurtasje på 59 kroner, har du allerede et tap på 590 kroner. Aksjene må således stige ganske mye for å kompensere for dette tapet.
Motsatt bør storhandlere, altså de som kjøper for flere titalls tusen kroner om gangen, heller fokusere på den prosentvise avgiften. Kjøper du aksjer hos DNB for 100,000 kroner derimot, må du betale intet mindre enn 120 kroner, som følge av at deres prosentvise kurtasje er på 0,12%.
Sammenligning av plattformer med lavest kurtasje
Sitter du med en følelse av at du betaler for mye i kurtasje? Da kan det være smart å undersøke andre muligheter. Som poengtert har banker og meglerhus ganske høy kurtasje sammenlignet med øvrige handelsplattformer. Årsaken kan være at banker og meglerhus tilbyr ekstratjenester, som for eksempel rådgivning.
Er dette noe du ikke har behov for, bør du selvsagt rette snuten mot mer prisvennlige alternativer. Under ser du eksempler på investeringsplattformer med billig kurtasje:
| Handelsplattform | Minstekurtasje | Prosentvise kurtasje |
| eToro | Fast kurtasje på 1$ på amerikanske og europeiske aksjer. 2$ på øvrige aksjer | Fast kurtasje på 1$ på amerikanske og europeiske aksjer. 2$ på øvrige aksjer |
| Skilling | Ingen kurtasje, men krever i gjengjeld spredning. | Ingen kurtasje, men krever i gjengjeld spredning. |
| Nordnet | Avhenger av hvilken “pakke” man velger, men mellom 1 og 99 NOK | Avhenger av hvilken pakke man velger, men mellom 0,04 og 0,2% |
{etoroCFDrisk} % av ikke-profesjonelle kunder taper penger ved å handle CFDer. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine.
Oppsummering
Meglerhonoraret “kurtasje” er noe man sjeldent kommer utenom når man skal handle aksjer og andre verdipapirer. Raskt oppsummert er det prisen du betaler for å utføre handler på børs, og denne prisen beregnes enten ut fra en prosentdel av handelssummen eller gjennom en fastsatt pris.
Av opplagte årsaker bør dette være noe av det første du undersøker ved valg av investeringsplattform. Men å se blindt på denne er sjeldent lurt. Kurtasjen kan nemlig være misvisende, som følge av at mange plattformer også krever andre gebyrer.
Videre har vi konkludert med at ens egne kjøpevaner også bør ha en viss påvirkning på hvilke plattformer man bør velge. Dette kom tydelig frem gjennom eksemplet med DNBs kurtasje, hvor man må handle for betydelig beløp for å overgå minstekurtasjen.
Følgelig er det kombinasjonen, eller rettere sagt forholdet mellom minsteprisen og den prosentvise avgiften som bør være den tyngste tungen på vektskålen i ditt valg av plattform.
eToro is a multi-asset platform which offers both investing in stocks, as well as trading CFDs.
Please note that CFDs are complex instruments and come with a high risk of losing money rapidly due to leverage. {etoroCFDrisk}% of retail investor accounts lose money when trading CFDs with this provider. You should consider whether you understand how CFDs work, and whether you can afford to take the high risk of losing your money.
This communication is intended for information and educational purposes only and should not be considered investment advice or investment recommendation. Past performance is not an indication of future results.
Copy Trading does not amount to investment advice. The value of your investments may go up or down. Your capital is at risk.
eToro USA LLC does not offer CFDs and makes no representation and assumes no liability as to the accuracy or completeness of the content of this publication, which has been prepared by our partner utilizing publicly available non-entity specific information about eToro.
