Hva er Blockchain og hvordan fungerer det?

Blockchain er en type teknologi som av stadig flere vurderes som en viktig revolusjon. Teknologien muliggjør nye måter å håndtere alt fra pengetransaksjoner og lån, til hvordan vi bruker internett. 

For mange er blockchain, eller blokkjede som det heter på norsk, mest forbundet med kryptovaluta. Grunnet kryptovalutas elleville utvikling de siste årene, både på godt og vondt, har stadig flere vist interesse for teknologien. 

Av den grunn har vi opprettet denne artikkelen – nettopp for å hjelpe deg å lære det grunnleggende om blokkjede teknologi. Vi forklarer hva det er, hvordan det fungerer og hva blockchain kan brukes til. Du finner også en guide som viser hvordan investere i den innovative teknologien. 

Blokkjede enkelt forklart   

Hva er Blockchain Technology?

Å forstå Blockchain er ikke enkelt. I dag er det også en rekke ulike forklaringer på hva dette er, hvilket gjør det enda mer komplekst å forstå seg. Derfor har vi forståelse for at mange spør seg “hvorfor Blockchain?” 

Først og fremst er det viktig å vite at det finnes mer enn bare en blokkjede. Vi har ikke et bestemt antall, men ifølge det store internett finnes det minst 1000 forskjellige blokkjeder. 

De har alle ulikt formål, men er likevel driftet på en tilnærmet lik måte og er bygget på samme ide. Nemlig at det er en desentralisert teknologi. 

At noe er desentralisert betyr at det styres, overvåkes og kontrolleres av et helt felleskap. Motsetningen er sentralisering, som vil si at kontroll og makt er begrenset til sentrale personer eller til et bestemt selskap.     

Blockchain kan beskrives som et “offentlig register” 

De fleste beskrivelser på “hva er en blokkjede”; er at det er en digital og desentralisert database som lagrer informasjon. En noen enklere forklaring, synes vi, er at det er et offentlig og transparent register. 

Disse registrene eller databasene har i oppgave å loggføre og bekrefte at for eksempel en transaksjon, som pengeoverføringer, har funnet sted. I så måte kan det sammenlignes med et ordinært banksystem. 

Også hos bankene loggføres og registreres alle transaksjoner, men i motsetning til blokkjeder er det kun sentrale personer som har tilgang til denne loggen. I en blokkjede har alle som vil innsyn. Med andre ord kan du gå inn et blokkjede-nettverk og sjekke hvilke transaksjoner som har blitt utført.  

Så det unike med blockchain og den største årsaken til at det vurderes som en viktig innovasjon, er at det kan registrere data uten behov for en pålitelig tredjepart, også kalt for et mellomledd. Disse tredjepartene kan være både banker og eiendomsmeglere.     

Hvordan fungerer blockchain? 

Blockchain fungerer altså uten en sentral autoritet. Når det da gjennomføres transaksjoner er det hele nettverkets oppgave å verifisere denne transaksjonen. Informasjonen om denne transaksjonen, hvor mye som overføres pluss tid og dato, lagres i en såkalt blokk. 

Denne blokken må deretter godkjennes av deltakere i blokkjeden. Dette gjøres ved hjelp av konsensus-mekanismene “proof-of-work” (mining) og “proof-of-stake” (staking). Disse mekanismene er nok for de fleste best kjent som måter å utvinne nye kryptovaluta. 

Det er i grunn riktig, men det mange ikke vet er at det er nettopp dette som muliggjør digital lagring av informasjon uten behov for en tredjepart. For å sikre at nye blokker mot hacking må flertallet av nettverket være med på å validere de nye blokkene. 

Utvinning av kryptovaluta brukes dermed som en måte å motivere deltakere til å validere blokker. Dersom du validerer en blokk, enten om det er via mining eller staking, belønnes du med nye kryptovaluta.  

Når en blokk er godkjent av nettverket, altså av minerne og stakerne, kobles den til en kjede av allerede eksisterende blokker. Nettopp derfor heter det blokkjede, eller Blockchain som det er på engelsk. 

Hver gang blokkjeden utvides med en ny blokk blir hele kjeden distribuert slik at alle transaksjoner er loggført og synlig for alle deltakere, eller bedre forklart medlemmer av den respektive blokkjeden. 

Hva gjør blokkjeder sikkert? 

Blokkjeder sikres i hovedsak av at alle nye blokker legges til en kjede av eksisterende blokker. Alle blokkene inneholder en bestemt informasjon, et tidsstempel og en kode i form av en tallverdi, og dette er kjent som en “hash”. 

Denne “hashen” er tilnærmet umulig å endre fordi man må gå tilbake å endre innholdet i hver eneste blokk, med mindre flertallet av nettverket har gått med på å endre den. Dermed er det en svært tidkrevende og nær sagt umulig oppgave for hackere å endre informasjonen som ligger lagret på blockchain. 

Dessuten skal ethvert forsøk på å endre informasjonen i tidligere blokkes umiddelbart oppdages, fordi blokkjeder oppdateres i sanntid. Sånn sett er blockchain populært ansett som ikke manipulerbar. 

En annen fordel med Blockchain er at det er dynamiske databaser hvor informasjonen ligger lagret på flere servere og ikke en bestemt server. Det vil si at personer, eller medlemmer kan gå ut og inn av nettverket når enn de vil uten at det påvirker allerede lagret data. 

Ikke minst gjør dette nettverket mer robust mot simpelhet enkle svakheter som strømbrudd, eller menneskelige feilslutninger. Si at den sentraliserte kraftleverandøren din opplever tekniske problemer, vil du mest sannsynlig ikke være i stand til å utføre betalinger med kortet ditt. 

Eller i verste fall, hva om et selskap går konkurs. Da vil du med den største sannsynlighet miste dine verdifulle data. Dette er problemer som ikke skal oppstå med Blokkjedeteknologi. Rett og slett fordi alt av data er fordelt mellom flere servere. 

Hva kan Blockchain brukes til? 

Blockchain ble beskrevet for første gang på tidlig 90-tallet. Det var imidlertid i 2009, med opprettelsen av Bitcoin, verdens første kryptovaluta, at vi så teknologien i praksis for første gang. 

Bitcoin er en desentralisert valuta som muliggjør pengeoverføringer direkte mellom to personer og uten behov for et banksystem. Derfor er blokkjedeteknologi mest forbundet med kryptovaluta. 

Det har imidlertid en haug av andre bruksområder i tillegg, og vi ser stadig flere tilfeller av at selskaper bruker teknologien til å blant annet effektivisere og forenkle egen drift. 

Nevnt Walmart bruker Blockchain til å spore matvarenes opphav, mens legemiddelselskapet Pfizer bruker teknologien til å utvikle og teste nye medisiner.

Bruksområdene til blockchain technology; 

• Desentralisert finans: Desentralisert finans (DeFi) er enkelt forklart vanlige finans- og banktjenester, bare at det ikke er behov for banken. Tjenesten foregår i stedet direkte mellom to parter. Dette skal ha flere fordeler, blant annet at det blir både raskere og rimeligere å gjøre finanstjenester. DeFi inkluderer alt fra pengeoverføringer, lån- og utlån, børshandel og til og med innskudd på rentekontoer. 
• NFT: NFT kan representere enhver eiendel, både fysisk og digitalt. NFT-er inneholder en unik kode som fungerer som et bevis på eierskap og at noe er ekte. Denne unike koden lagres nettopp på Blockchain. 
• Stemmegivning ved valg: Som et åpent og transparent register kan blokkjede teknologi fjerne maniupulajson ved valg. Valgfusk er et kjent problem, en trussel blokkjeder har potensialet til å fjerne fullstendig. 
• Web 3.0: Også kjent som det nye internett. Dette er en ide om et demokratisk og rettferdig internett hvor det er forbrukerne og ikke sentrale selskaper som har all kontroll og makt. Sentralt for denne visjonen og det som i det hele tatt muliggjør den er Blockchain. 
• Digital dokumentasjon: Digital dokumentasjon, kan være alt fra identifikasjonspapirer eller andre forsikring og garantier, vil helt klart få nytte av blockchain technology. Da kan du registrere deg på plattformer uten å måtte gå gjennom såkalte KYC-prosedyrer. Nødvendig dokumentasjon ligger nemlig lagret på blokkjeden. Dessuten kan det brukes til å bevise eierskap av for eksempel boliger eller en bil for den saks skyld, og da i form av NFT.   
• Sporing av varer: Selskaper, og i grunn alle, kan spore matvarenes og råvares opphav. Dette kan forhindre spredning av skadelige bakterier som e-coli og salmonella. Ikke minst kan blokkjeder brukes til å bekrefte hvorvidt merkevarer er økologisk eller lokal mat.   

Hvordan investere i blockchain? 

Stadig flere ønsker å investere i blokkjedeteknologi. Det er ikke mulig å direkte investere i denne teknologien, men du kan indirekte investere enten via et selskap som utvikler/bruker blockchain eller i kryptovaluta. 

Alle kryptovaluta er bygget ved hjelp av blokkjedeteknologien, men ikke alle har driftet på en egen blockchain. Selv om det finnes omkring 1000 forskjellige blokkjeder, er de fleste kryptovaluta bygget på blokkjeden til Ethereum. 

Slik investerer du i Blockchain: 

1. Velg handelsplattform: Aller først må du finne en plattform hvor du kan kjøpe enten aksjer eller kryptovaluta, fortrinnsvis begge deler. Faktorer som gebyrer, utvalg, brukervennlighet og sikkerhet er viktig å vurdere. Vår anbefalinger finner du i artikkelen «beste nettmegler«.
2. Opprett konto; Du må nå opprette konto, som er en nokså enkel prosess. Det eneste du må være oppmerksom på er at du må oppgi identitet gjennom en såkalt KYC-prosedyre. Denne innebærer blant annet å sende kopi av et godkjent ID-kort. Hos enkelte aktører kan dette være automtisert gjennom BankID-registrering.
3. Sett inn penger: Når kontoen er klar må du sette inn penger. Hos en plattform som Nordnet står du fritt til å sette inn beløpet du selv ønsker, mens hos for eksempel Skilling må du minimum sett inn 1000 kroner. Betalingsmetodene inkluderer både bank- og kortoverføring, samt Paypal og Skrill.  
4. Begynn investeringen: Nå er det bare å søke etter ønsket investering, velge hvor mye du skal investere og klikke på “Åpne handel”. Usikker på hva du skal investere i? Nedenfor finner du eksempler på blockchain investeringer. 

Eksempler på blockchain crypto:

• Ethereum: Plattform som muliggjør bygging av nye kryptoprotokoller og kryptovaluta. Ethereum er den største og mest aktive blokkjeden i verden. Er for tiden rangert som den nest største kryptovalutaen etter Bitcoin. 
• Bitcoin: Det første eksemplet på blockchain technology. Er markedets ubestridte ener med en totalverdi på astronomiske 300 milliarder dollar.  
• Cardano: Protokoll som i likhet med Ethereum tilrettelegger bygging og skapelse av nye kryptoptokoller. Cardano er det første vellykkede eksemplet på en blokkjede med en proof-of-stake-konsensus. 
• Litecoin: Er som Bitcoin en kryptovaluta som skal brukes til desentraliserte transaksjoner. 
• Dogecoin: Ble først opprettet for å gjøre narr av Bitcoin, men har de senere år etablert seg som en av de mest populære kryptovalutaer. 
• Solana: Anerkjent som en unik blokkjede, ettersom den bruker en konsensus kalt for “proof-of-history”. Denne er i stand til å utføre 5000 transaksjoner i sekunder. 
• Tron: Web 3.0 protokoll som skal etablere et globalt og desentralisert system for digital underholdning. 
• Ripple: Et globalt betalingssystem som er i stand til å utføre lynraske transaksjoner. 

Eksempler på blockchain aksjer: 

• Coinbase: Aksjene til en av de største krypotbørsene i verden. Coinbase har over 100 verifiserte brukere, ifølge egen nettside. 
• Nvidia: Et av verdens aller største selskaper. Driver hovedsaklig med utvikling av grafikkort til spill og datamaskiner. Selskapets grafikkort er hyppig brukt til å mine krypotvaluta. 
• PayPal: Elektronisk betalingstjeneste som er i gang med å inkorporere teknologien i sitt system. I visse land er det til og med mulig å kjøpe Bitcoin rette fra plattformen til selskapet. 
• IBM: Et velkjent teknologiselskap som så smått er i gang med å teste bruksområdene til blockchain.  
• Amazon: I likhet med IMB et teknologiselskap, et av de største vel og merke, som har blokkjedetjenester på plattformen deres. 
• Pzifer: Et av verdens største legemiddelselskap. Selskapet bruker teknologien til å teste nye medisiner. 
• Walmart: Verdens største dagligvarekjede. Bruker teknologien til å spore matvarer. 

Hva er fordelen med blokkjedeteknologi?        

Blockchain har flere fordeler og det kan utvilsomt bli en svært viktig innovasjon. Samtidig har det en del begrensninger. Manger mener også at blockchain teknologi legger opp til ulovlige aktiviteter og at det gjør det enklere for kriminelle å snike seg unna lovens lange arm.    

Ikke minst er det mange aktører som har sterke intensiver på å holde dagens modell med tredjeparter, som nok er en grunn til noenlunde begrenset bruk av blokkjede teknologi. Både banker, meglere, og til og med noen advokater vil i stor grad bli overflødige i et desentralisert nettverk. 

Dermed vil nok en såkalt masseadopsjon ta tid, og denne omveltningen vil nok heller ikke skje med det aller første. Men ser vi på alle fordelene og potensialet til denne teknologien er det god grunn til å tro at vi i betydelig grad bruker blokkjeder på et eller annet vis i fremtiden. 

Fordeler med Blockchain

• Desentralisering: Informasjon lagres på tvers av flere servere og ikke på kun en server. Dette gjør nettverket mindre utsatt skulle det oppstå tekniske feil eller uforluliggende hendelser som et strømbrudd eller menneskeilige feilbeslutnigner. 
• Fungerer uavhengig av tredjeparter: Blokkjeder fungerer uavhengig av sentraliserte autoriteter og er i stedet styrt av et felleskap. Dette gjør det raskere og rimeligere å gjennomføre for eksempel transaksjoner. En bank har bestemte åpningstider, mens et blokkjedenettverk er åpent til alle døgnets tider. I en blockchain er det heller ingen meglere som skal ha provisjon for å formidle eller hjelpe deg å utføre en type tjeneste.  
• Muliggjør private transaksjoner: I et blokkjedenettverk er din identitet knyttet til en lommeboksadresse, også kjent som en Blockchain Wallet eller en Crypto Wallet. Det vil si at du kun trenger å oppgi adressen når du utfører transaksjoner, og ikke personlig informasjon. 
• Åpen og transparent: Alle som vil kan få innsyn i og bruke et blokkjedenettverk. Blockchain diskriminerer ikke basert på hvilket land man bor i eller hvilken kulturell bakgrunn man har. 
• Er tilnærmet umulig å hacke eller endre uten godkjennelse av flertallet i nettverket: De fleste blokkjeder er bygd opp slik at det er svært vanskelig å hacke. Det hverken veldig lønnsomt eller tidsmessig gunstig å hacke et sikkert blokkjede-nettverk. 

Ulemper med Blockchain 

• En teknologi som for mange er svært komplekst.  
• Mangel på regulatorisk tilsyn kan tilrettelegge for svindel og kriminell virksomhet. 
• Avhengig av et helt nettverk av “noder”( medlemmer) for å fungere. Skulle ikke medlemmene være delaktige i arbeidet med å verifisere transaksjoner vil det være utsatt for blant annet hacking. 

Oppsummering 

Blockchain benyttes i stadig større grad. Dette fordi det kan brukes til så mye mer enn “bare” kryptovaluta. Teknologien kan i grunn brukes til nesten hva som helst, både finanstjenester, sporing av varer og rettferdig stemmegivning ved valg. 

Et sentralt begrep for blockchain er “desentralisering” og det er også beskrevet som et nettverk som er umulig å hacke. Dette gjør oss sikre på at teknologien vil bli brukt i enda større grad i fremtiden. Men siden det utfordrer tradisjonelle og sentraliserte virksomheter er det heller ikke utenkelig at en masseadopsjon vil ta tid. 

Vi får bare vente i spenning og se hvordan teknologien og i hvilken grad den vil anvendes i fremtiden. 

Ofte stilte spørsmål