Indeksfond er noe stadig flere putter penger i. Ifølge økonomer er det kanskje også det beste valget når det kommer til fondssparing. Men hva er indeksfond og hvilke indeksfond er egentlig best? Dette skal vi undersøke i denne artikkelen, så les videre om du ønsker å lære mer!
Populære indeksfond 2024
Indeksfond sikrer deg markedets avkastning til lave kostnader, men hvilke er best? Under ser du populære indekser innenfor ulike markeder:
- S&P 500: Følger utviklingen til de 500 største selskapene i USA. Eksempler på indeksfond som følger denne indeksen er SPDR S&P 500 ETF og Vanguard S&P 500 ETF
- Nasdaq 100: Følger utviklingen til de 100 største selskapene notert på den amerikanske aksjebørsen Nasdaq. En rekke fondsforvaltere følger denne indeksen, inkludert Vanguard, som er et av de største fondsselskapene i hele verden.
- Dow Jones: Er en indeks som består av de 30 største selskapene i USA målt i markedsverdi.
- FTSE100: Følger utviklingen til de 100 største selskapene notert på London Stock Exchange.
- MSCI World: En indeks som inkluderer aksjer fra hele verden, men som har ekskludert selskaper fra fremvoksende markeder.
- Nikkei 225: Indeks som følger utviklingen til de 225 største selskapene i Japan.
- EURO STOXX 50: Inneholder de 50 største selskapene i Europa målt i markedsverdi.
- OMXN40: En referanseindeks som sporer utviklingen til de 40 største selskapene i Norden.
- GER 30: Inneholder de 30 største aksjeselskapene i Tyskland.
- FRA 40: Inneholder de 40 største selskapene i Frankrike.
- ESP35: Inneholder de 35 største selskapene i Spania.
Hva er indeksfond?
Indeksfond er som vanlige fond, bare at de er passivt forvaltet. Fondets oppgave er å følge en bestemt markedsindeks og spore utviklingen til denne. Målet er med andre ord å gjenskape avkastning til markedet det følger.
Et eksempel er at fondet følger utviklingen til Hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX). Fondet vil da korrelere med utviklingen til Oslo Børs, som vil si at avkastningen stiger og faller i takt med den generelle utviklingen til børsen. Et annet eksempel er S&P 500, som er et indeksfond som følger utviklingen til de 500 største selskapene i USA.
Noen indeksfond kan imidlertid ha en bredere markedseksponering, og dermed følge flere markedsindekser, som utviklingen til de største selskapene i Europa. Sist, men ikke minst er det indeksfond som investerer i selskaper fra hele verden. Som navnet antyder er dette fond som følger utviklingen til aksjeselskaper over hele verden.
Indeksfond kontra aksjefond – Hva er forskjellen?
Når man leser om fond, finner man fort ut at det finnes to fondstyper. Det er altså indeksfond, som vi har skrevet om i avsnittet ovenfor, og aksjefond. Men hva er egentlig forskjellene på disse fondstypene?
Indeksfond er, siden de følger bestemte indekser, kategorisert som passive fond. Det vil si at det ikke er meglere eller analytikere som bestemmer hvilke aksjer fondet skal inneholde. I stedet er denne vektleggingen automatisert, og derav termonologien “passiv” forvaltet.
Motsetning til passive indeksfond er da aktivt forvaltede aksjefond. Her er det meglere og analytikere som velger hvilke aksjer fondet skal inneholde. Dette naturligvis basert på gitte kriterier, som at fondet skal investere i selskaper innenfor bestemte sektorer eller regioner, men i all hovedsak står fondsforvalteren fritt til å velge de aksjene han eller hun tror på.
Andre forskjeller mellom indeksfond og aksjefond er kostnadene knyttet til det å investere i dem. Siden et aktivt forvaltet aksjefond består av meglere som velger aksjene fondet skal inneholde, er gebyrene en del høyere enn i et indeksfond. På en annen side kan aksjefond gi bedre meravkastning, da megleren aktivt prøver å “utkonkurrere” markedet, noe et indeksfond ikke skal. Indeksfond skal som nevnt følge markedsutviklingen.
Hva er best av indeksfond og aksjefond?
For å finne ut hva som passer deg best av indeksfond og aksjefond, er det flere ting som bør overveies. Det inkluderer både tidshorisonten på sparingen din, og hvor snever eller bred markedseksponering du ønsker.
Du må selvsagt også vurdere hva du ønsker å oppnå. Ønsker du å følge utviklingen til markedet, eller ønsker du mulighet til å oppnå meravkastning utover referanseindeksene? Svaret du selv gir deg bør legge grunnlaget for hvilken fondstype du bør velge.
Samtidig er det ingenting galt i å velge begge typene. Du kan fint inkludere både indeksfond og aksjefond i porteføljen, noe som er anbefalt i forhold til diversifisering.
Hvem bør investere i indeksfond?
Ønsker du å investere penger over lengre tid på aksjemarkedet, men med redusert risiko og til lave kostnader? Da er det å investere i indeksfond et ypperlig valg. Sammenlignet med aksjefond er gebyrene langt lavere. I snitt ligger gebyrene på 0,25 prosent, mens aksjefond kan ha et gebyr på opp mot 2 prosent.
Over tid kan denne forskjellen utgjøre en betydelig del. 0,25 prosent vil på et sparebeløp på 100,000 kroner utgjøre 3200 kroner etter 10 år. Men sparer du i et aksjefond med en gebyrsats på 2 prosent, vil det utgjøre flere titalls tusen kroner. Det er derfor en reell risiko for at pengene dine spises opp av gebyrer i et aksjefond, spesielt om du sparer over lengre tid og om avkastningen uteblir.
En annen fordel med indeksfond kontra aksjefond, er at man ikke trenger å stole på beslutningen til en forvalter. Det er nemlig ikke gitt at forvalteren klarer å velge “riktige” aksjer. Ifølge Warren Buffet, det som er blant de mest vellykkede investorene noensinne, klarer de færreste å slå markedet over tid. Han mener derfor at det er bedre å investere i markedet enn å prøve å slå markedet.
Fordeler og ulemper
✅Lave kostnader
✅Du stoler på markedet og ikke forvaltere
✅Lett å komme i gang
❌Du mister muligheten til å oppnå meravkastning
Hvem bør investere i aksjefond?
Ved å investere i aksjefond kan du oppnå høyere avkastning enn markedet. Her skal fondsforvalteren finne “vinneraksjene”. Det er riktignok ingen garantier for at forvalteren klarer dette, men ser vi på fond med best avkastning det siste året er mange av dem aksjefond. Derfor er det naturlig nok mange som lar seg friste av aktive aksjefond.
Aktive fond er også spennende om du ønsker å spisse deg inn mot bestemte sektorer. Vil du for eksempel investere i teknologiaksjer, er det som regel aksjefond du må rette deg mot. Indeksfond er gjerne begrenset til bestemte markeder.
Dermed passer aksjefond godt til personer som er tilfreds med litt større risiko for å oppnå muligheten til å slå markedet. Dessuten er det en investering som egner seg bedre til de med litt kortere tidshorisont på sparingen. Dette på grunn av gebyrene, og ikke minst at selv de dyktigste forvaltere vil slite med å overgå markedet over tid.
Fordeler og ulemper
✅Mulighet for bedre avkastning enn markedet
✅Godt valg om du vil investere i spesifikke bransjer, som for eksempel teknologi eller fornybar energi
✅Man kan dra nytte av markedssvingninger ved å investere i et aksjefond, noe som ikke er mulig i et indeksfond
❌Høye gebyrer
❌Ikke garantert at fondsforvalteren alltid klarer å velge “riktige” aksjer
Hvordan velge riktig indeksfond?
Hva som er et godt indeksfond for deg, avhenger av hvilket markedet du har mest tro på. Du må derfor basere ditt valg på hvilken region du ønsker å investere i. Er det norske aksjer? Eller kanskje du heller foretrekker amerikanske aksjer?
Det mange heller ikke vet, er at det kan være forskjell på indeksfond selv om de investerer innenfor samme region eller samme land. Det er for eksempel flere fondsforvaltere som følger indeksen S&P 500, en indeks som inkluderer de 500 største selskapene i USA målt i markedsverdi.
Det er store forskjeller mellom de beste globale indeksfond. Disse fondene følger ofte verdensindeksen og en indeks kalt for “All World Country-indeks”. Førstnevnte består av over 1500 selskaper i 23 land, mens sistnevnte også inkluderer vekstmarkeder og har derfor en langt bedre markedseksponering. All World Country-indeks består av rundt 3000 selskaper i 48 land.
Så hva bør man se etter da? Først og fremst bør gebyrene ha stor betydning for ditt valg, og det av opplagte årsaker. I tillegg bør undersøke om de ulike fondene har ekskludert noen aksjer på grunn av egne retningslinjer. Storebrand Indeks Norge er et eksempel på et indeksfond som følger utviklingen til Oslo Børs, men som har ekskludert selskaper som ikke innfrir Storebrands bærekraftstandard. Imidlertid skal det være greit å finne et indeksfond som passer til ditt mål, fokuserer du på region og gebyrene.
Hvordan investere i indeksfond?
Ønsker du å starte investeringen? Følg vår lettleste guide for å komme i gang!
Steg 1: Opprett en konto hos en handelsplattform
Aller først må du skaffe deg en konto hos en handelsplattform. Vår anbefalinger er:
- Nordnet: Har et gigantisk utvalg, og er et godt valg om du vil spare i både indeksfond og aksjefond.
For å opprette en konto går du til hjemmesiden, og klikker på registreringsknappen, som hos Nordnet ser slik ut:
Deretter er det bare å følge stegene som anvist.
Steg 2: Gjør et innskudd
Når kontoen er registrert, må du gjøre et innskudd. Hos Nordnet er det ingen krav om et minsteinnskudd, som kan være tilfellet hos øvrige aktører. Du må imidlertid aldri investere mer enn det du kan ta deg råd til å tape. Avkastning er ikke garantert.
Steg 3: Invester i indeksfond
Det er nå enkelt å komme i gang med investeringene. Under fanen ETF-er, som du finner under søkefeltet, finner du helt utvalget til Nordnet. Derfra er det bare å bla seg gjennom utvalget og velge det indeksfondet som passer deg best. For å gjennomføre investeringen, trenger du bare å velge beløpet du vil bruke og klikke på «kjøp».
Oppsummering
Å investere i indeksfond har fordeler, men best av alt er at du oppnår samme avkastning som det markedet du velger å investere i og det til lave kostnader. Indeksfond har også vokst enormt i popularitet de siste årene, noe som heller ikke veldig rart tatt alle fordelene i betraktning.
Dog kan det være spennende å vurdere aksjefond, spesielt om du ønsker meravkastning utover referanseindeksen. Til sist, vil sjansene for høy avkastning øke samt risikoen reduseres desto lengre du sitter på investeringen. Det er derfor anbefalt med en lang tidshorisont når man sparer penger i indeksfond.
Ofte stilte spørsmål
Et indeksfond er som et vanlig fond, bare at det følger en bestemt referanseindeks. Det er et passivt forvaltet fond.
Nei, et indeksfond er passivt forvaltet da vektleggingen av aksjer gjøres automatisk og i henhold til hvilke aksjer den bestemte indeksen fondet følger inneholder. I et aksjefond er det en fondsforvalter som bestemmer hvilke aksjer fondet skal inneholde.
Det er selvsagt umulig å peke ut hvilke indeksfond som vil prestere best frem i tid. For å finne fond som passer deg må du vurdere hvilken region du ønsker å investere i, og ikke minst kostnadene knyttet til det å investere i fondet.
Det er flere fordeler med å investere i indeksfond, men de største fordelene er at du får bred eksponering mot aksjemarkedet og det til svært lave kostnader.
Det varierer, men sett i et historisk perspektiv har den årlige avkastningen i snitt vært på rundt 10 prosent. Merk at et fond kan både stige og falle i verdi. Profitt er ikke garantert.
Det er ingen fasit på hvor mange fond man bør ha, og det er noe som bør være helt opp til deg selv å vurdere.
Ja, det kan du. Det er også mulig å ta ut penger når enn du vil.
I teorien, ja, men det er meget sjeldent at man taper alle pengene ved å spare i fond. Indeksfond er ansett som en av de minst risikable metodene å investere på.
I utgangspunktet skatter man 35 prosent av gevinster realisert fra indeksfond. Les på skatteetatens hjemmeside for mer informasjon.
