Ny type fattigdom i Norge – egen sparing blir desto viktigere

Denne artikkelen ble først publisert i vårt nyhetsbrev.

Skillet mellom rik og fattig øker i landet. I tillegg kan Oljefondets penger tappes over tid, som vil kunne svekke velferdsstatens raushet overfor de mest utsatte. Dette gjør forståelsen for egen privatøkonomi desto viktigere. 

Flere sliter økonomisk nå enn før pandemien. Dette gjelder over hele Europa, men i Norge er det spesielt en gruppe som er hardest rammet. Over 150 000 nordmenn befinner seg i kategorien «ille ute», som er tre ganger mer enn før viruset spredte seg over kloden. 

Større forskjeller mellom rik og fattig

Norge har lenge blitt oppfattet som et av verdens mest egalitære samfunn, som bygger på prinsippet at alle innbyggere er likeverdige og har tilgang samme ressurser. Men vil dette vedvare?

Ser vi på utviklingen de siste årene, har det et større gap mellom de rike og fattige i landet nå. En rapport som ble lansert tidligere i år viser nemlig at de sosiale forskjellene har økt drastisk siden 2014 og frem til i år.

– De rikeste ti prosentene av Norges befolkning er blitt mye rikere siden 2010. De laveste 50 prosentene har knapt hatt noen økning i formuen i det hele tatt, uttalte Ottar Ness, professor ved NTNU, til Forskning.no.

Selv om mange opplevde at man fikk mer å rutte med under pandemien, som førte til at rekordmange nye private investorer investerte på Oslo Børs for første gang, bidro det også til å øke de sosiale forskjellene. I stor grad var det personer med lav utdanning som ble hardest rammet. 

– Utviklingen er dramatisk 

I løpet av det siste året har mottakere av sosialhjelp økt med 16 prosent. Forskere fra Fafo mener at vi nå har fått en ny type fattigdom i Norge, der flere ikke lenger har tilgang til det mest nødvendige.

– Vi er vant med å tenke på norsk fattigdom som et relativt fenomen. Det vil si at man har det dårligere, men at man likevel har det nødvendigste. Det at man får en sånn fremvekst av folk som ikke har nok mat, tyder på at vi kan få absolutt fattigdom i Norge også. De mangler rett og slett det livsnødvendige, sier Tone Fløtten, daglig leder i Fafo, til NRK.

Tall fra 2021 viser at risikoen for fattigdom blant den yngste aldersgruppen i Norge, de mellom 18 og 25 år, har økt drastisk. 

– Utviklingen er mye mer dramatisk i Norge enn i andre land, sa Monika Queisser, leder for sosialpolitisk avdeling i OECD, på NAV-konferansen for to uker siden. 

Oljefondet kan forsvinne

Oljefondet forvalter per dags dato over 15,5 milliarder kroner. Disse midlene skal bidra til å finansiere velferdsstaten over generasjoner. 

Ifølge professor Knut Anton Mork ved NTNU er det 51 prosent sannsynligheten for at fondets midler er helt tomt om 80 år. Dette er belaget på at politikerne fortsetter å bruke Norges pengebinge til å dekke underskudd i statsbudsjettet. 

– Vi ser at oljepengebruken som andel av statsbudsjettet er på nesten 25 prosent. Snart hver fjerde krone kommer fra oljepengene, advarte Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI, under Kåkånomics-arrangementet i Stavanger.

Midlene må brukes mer restriktivt

Årsaken til at fondet har gjort det så bra frem til nå, er de enorme pengene som har kommet inn fra olje- og gassvirksomheten. Man kan jo håpe at fremtidens inntekter reduseres, som vil indikere at vi får mer strøm fra bærekraftig energi. 

Men trenger vi egentlig inntekter fra oljeutvinningen for at Oljefondet skal fortsette å vokse?

Ikke nødvendigvis, dersom vi er mer restriktive i forhold til hvor mye som tas ut hvert år. Med mindre uttak, kan nemlig fondet fortsette å vokse, kun ved hjelp av årlig avkastning og rentes rente-effekten.

Da blir i så fall børsen selve næringen vi skal leve av etter oljen. Klarer vi å investere pengene riktig, kan vi også kanskje styre samfunnet i en mer bærekraftig retning. 

Læren om privatøkonomi blir viktigere 

Alle tegn peker på at vi må bruke mindre midler fra fondet enn per dags dato. Og dersom pengene blir skjevt distribuert, vil de sosiale forskjellene fortsette å bevege seg i en ugunstig retning. 

I så fall vil man måtte belage seg på å måtte ta et større ansvar for å oppbevare og investere egne penger. Og siden barn og unge fortsatt lærer svært lite om personlig økonomi i skolen, er det i stor grad foreldrenes ansvar. 

Problemet er at mange foreldre ikke kan det godt nok selv, som igjen bidrar til å skape enda større forskjeller. Derfor er det viktig at man tar et aktivt ansvar i å utdanne seg selv om privatøkonomi. 

Invester for fremtiden

Tanken på å investere eller spare penger i en situasjon hvor man ikke engang har råd til mat på bordet er fraværende. I et slikt scenario handler det om å klare å holde hodet over vann. 

Men dagens problemer skapes ofte av tidligere hendelser. 

Se for deg at du har hatt en fast stilling de siste 20 årene. I denne perioden har du brukt pengene på det du ønsker på daværende tidspunkt. Til tross for at du har vært i arbeid, vil du stå på bar bakke dersom arbeidsgiveren plutselig gir deg sparken. 

Situasjonen kunne derimot sett helt annerledes ut dersom du hadde investert inntektene dine jevnlig over tid.

• Hvis du investerer 5000 kroner per måned i 20 år og oppnår en årlig avkastning på 10 prosent, som er hva det globale aksjemarkedet har gitt ca. i snitt de siste 20 årene, vil du ha et totalt sparebeløp på 3,62 millioner kroner. 
• Reduserer du beløpet til 2000 kroner per måned, med samme avkastningstall, vil dette resultere i nesten 1,5 millioner kroner. 

Da vil du plutselig ha flere valg. For eksempel vil du ha mer enn nok midler til å kunne finansiere deg selv med en ny utdanning, uten behov for å jobbe i denne perioden.

Ta grep nå

Det er mange som tviholder med å starte å investere, i frykt for at man ikke har nok kunnskap om emnet. Dette kan i så fall vise seg å være kostbart. Dersom du kun lar pengene stå i sparekontoen vil du nemlig tape verdier over tid, ettersom inflasjonen er høyere enn rentene du mottar. 

Det er også en misoppfatning om at man trenger å kunne mye om finans for å sette pengene til arbeid. Ved å investere i et globalt indeksfond eier du andeler i tusenvis av selskaper i svært mange land. Dette er en god måte å eksponere seg mot det globale aksjemarkedet på. I tillegg kan man komme i gang med kun en hundrelapp.