Hva er renter og inflasjon, og hvordan påvirker det økonomien? 

Renter og inflasjon har prydet mediebildet den siste tiden. Styringsrenten er på sitt høyeste på mange år, og er man født etter første halvdel av 90-tallet, har man aldri opplevd en høyere inflasjon enn nå.  

Likevel er det flere som ikke helt vet hvordan renter og inflasjon henger sammen, og hvordan dette kan påvirke deres økonomi. Tema i denne artikkelen er derfor hvordan disse to faktorene påvirker alle økonomiske beslutninger – alt fra investeringer til lån. Men aller først skal vi forklare hva renter og inflasjon er. 

Renter og inflasjon – En kort introduksjon 

Helt enkelt er renter prisen du betaler for å låne penger. Så når du har et boliglån, må du betale renter til banken. Dette er godtgjørelsen långiveren krever for å låne penger til deg. 

På samme måte som at du betaler banken renter for å låne penger, betaler også banken renter til deg. Dette i form av en “innskuddsrente”, som er når du har penger plassert på en bankkonto. 

Inflasjon er når prisnivået på varer og tjenester stiger. Denne økningen resulterer i at pengene man har blir mindre verdt. Rettere sagt svekkes pengenes kjøpekraft av inflasjonen, som vil si at du får kjøpt mindre for samme pengebeløp. 

Slik henger renter og inflasjon sammen 

Den siste tiden har det som nevnt vært utrolig mye snakk om økte renter og høy inflasjon, og de nevnes nesten alltid i tospann. Men hva har disse to faktorene til felles? 

Siden 2021 og frem til i skrivende stund har Norges Bank hevet styringsrenten mer enn 10 ganger. Dette har ikke akkurat vært populært blant det norske folk, særlig de med lån. For dem har rentehevingene gjort at de får dyrere lån, som betyr at deres månedlige utgifter har økt.  

Sentralbanken har på sin side begrunnet de mange rentehevingene med at de må dempe inflasjonen. Men hvordan kan økte renter dempe inflasjonen? Sammenhengen er noe kompleks, og for å forstå denne må vi forstå hvorfor inflasjonen går opp. 

Derfor går inflasjonen opp 

Det er flere årsaker til at inflasjonen går opp, men det pekes ofte mot tre hovedårsaker: 

1. Pengemengden øker: En av hovedårsakene til en stigende inflasjon er at pengemengden øker, men uten at produksjonen på varer og tjenester oppjusteres. Eventuelt kan pengemengden øke mer enn økningen i produksjon. Dette kan skje i perioder hvor rentene er lave og når mange tar opp lån. 
2. Prisene på varer og tjenester stiger: Skulle utgiftene til bedriftene øke, kan det resultere i oppjusterte priser. Dette kan igjen skape inflasjon.  
3. Etterspørselen overgår tilbudet: I perioder med høy lønnsvekst kan etterspørselen etter varer og tjenester øke til et nivå som vil være med på å presse prisene oppover. Er det for eksempel høy etterspørsel etter flybilletter, er det nesten garantert at disse vil øke i pris. Slik øker også inflasjonen.  

Rentene øker som regel for å holde inflasjonen i sjakk   

Her til lands har sentralbanken i oppgave å holde inflasjonen på et stabilt nivå. De skal altså unngå at inflasjonen stiger for mye, eller faller for mye for den saks skyld, og har et mål om å holde den på 2,5 prosent. Målet begrunnes med at en stabil inflasjon vil fremme økt investering, i tillegg til å hindre svingninger i økonomien. 

Det som er Norges Bank viktigste virkemiddel for å holde inflasjonen på et stabil nivå, er nettopp renter – eller nærmere bestemt styringsrenten. Når sentralbanken øker styringsrenten vil det nemlig bli dyrere for folk å låne penger, samt at det blir dyrere for dem som allerede har lån. Dette gjør at folk må stramme inn, rett og slett kutte ned på sitt forbruk, hvilket kan være med på å dempe inflasjonen. 

Derfor vil sentralbanken endre strategi og senke rentene, skulle det være høy arbeidsledighet og lav etterspørsel på varer og tjenester. En lavere rente vil gjøre det billigere å låne penger, som igjen bidrar til økt forbruk og større investeringsvillighet. 

Som du ser bruker sentralbanken styringsrenten som et sentralt grep for å påvirke inflasjonen, enten den er stigende eller fallende. En lavere styringsrente er en indikasjon på en lav inflasjon, mens en høy styringsrente indikerer en høy inflasjon. For ordens skyld: en fallende inflasjon er kalt “deflasjon”. 

Hvordan påvirker renter og inflasjon økonomien? 

Økte renter som følge av høy inflasjon kan ha følgende ringvirkninger: 

• Husholdninger får mindre penger til forbruk og investeringer. 
• Det kan bli mindre interessant for bedrifter å investere, som følge av at lån blir dyrere å betjene. 
• Enkelte bedrifter kan oppleve lavere etterspørsel på sine produkter og tjenester, som igjen kan føre til større arbeidsledighet og lavere lønnsvekst. 
• Økt rente kan gjøre det mer attraktivt å investere i norske kroner. Det bidrar til en retning av sterkere krone, som vil hjelpe sentralbanken i en retning av inflasjonsmålet på 2,5 prosent.   

For private husholdninger er de kortsiktige effektene av økte renter og høy inflasjon utvilsomt negative. Da må man belage seg på langt høyere utgifter, som betyr at man får dårligere råd.

En forholdsvis beskjeden renteheving på 0,25 prosentpoeng kan ved første øyekast kanskje ikke virke særlig fryktinngytende, men det kan faktisk utgjøre en del. Har man et lån på én million kroner og en nedbetalingstid på 25 år, kan en økning på 0,25 prosentpoeng bety at man må betale flere hundre kroner mer i måneden. Dersom man da har flere lån, kan disse hundrelappene fort bli til tusenlapper. 

I et slikt tilfelle kan det være gunstig å samle alle sine lån i et felles lån. Dette kan resultere i en lavere rente, i tillegg til at det kan krympe de månedlige utgiftene. Å samle sine lån i et felles lån, er bedre kjent som refinansiering. 

Inflasjonen kan skrumpe boliglånet ditt 

Selv om dagens situasjon, med økte renter og høy inflasjon, kan virke helsvart, er det likevel en del lyspunkter. På lengre sikt kan den høye prisstigningen føre til at boliglånet ditt reduseres. Slik sett kan inflasjonen være en gavepakke for dem som har lånt mye penger.    

Denne effekten er imidlertid kun gjeldende om om prisveksten er på et høyere nivå enn rentene, som har vært tilfellet den siste tiden. I mai var lånerenten på boliglån 4,5 prosent, mens prisveksten var på 6,7 prosent. Dette gir en negativ rente på 2,2 prosent, som nærmest betyr at man får betalt for å ha boliglån. 

Men på samme måte som at boliglånet skrumper i perioder med høy inflasjon, vil også sparepengene dine reduseres. Det gjelder iallfall om de står på en sparekonto hvor rentene er lavere enn inflasjonen. Så hva bør man gjøre med sparepengene sine i perioder med høy inflasjon? 

Hvor bør man plassere pengene når inflasjonen er høy? 

Blant økonomer og eksperter er det populært å plassere pengene i aksjemarkedet. Dette kan kanskje virke noe motstridende, ettersom økte renter og høy inflasjon ofte fører til lavere investeringsvillighet. Dette kan igjen bidra til at aksjemarkedet faller, og i så måte kan aksjeinvesteringer virke som en dum ide. 

Men sett i et historisk perspektiv har aksjemarkedet steget mer enn inflasjonen. Dermed er aksjer ypperlige investeringer. Du må imidlertid huske på at avkastning ikke er garantert, og at avkastningen må være høyere enn inflasjon for at pengene skal opprettholde kjøpekraft. 

Men som sagt, aksjesparing har historisk vist seg som et lønnsomt grep. Og dersom man vil redusere risikoen for fallende aksjekurser, er det avgjørende å finne etablerte selskaper i sektorer som påvirkes i liten grad av inflasjonen. Såkalte verdiaksjer klarer seg normalt bra, mens vekstaksjene er mer utsatt. Hos vekstaksjer ligger de store overskuddene lengre frem i tid, og dette blir verdsatt lavere av markedet i perioder hvor rentene og inflasjonen er høy. 

Avslutningsvis kan vi legge til at jo lengre tidsperspektiv man har, desto mindre påvirket blir man av kortsiktige svingninger. Netflix, som er et godt eksempel på en vekstaksje, har opplevd betydelige kurssvingninger siden 2002 og frem til i dag. Aksjen har like fullt steget med flere titalls tusen prosent i denne perioden.   

Det kan med andre ord lønne seg å sitte stille i båten, selv når det stormer på aksjemarkedet og i perioder med høye renter og økt inflasjon. Dette gjelder selvsagt ikke til enhver pris. Tyder det meste for at selskapet vil gå ad undas, bør man så klart kvitte seg med sine aksjeposter i selskapet. 

Oppsummering 

Renter og inflasjon har en betydelig påvirkning på økonomien. I dagens situasjon, hvor både rentene og inflasjonen er på et nær rekordhøyt nivå, har det for mange vært tøft å få endene til å møtes. 

Og selv om det kanskje virker som et fullstendig hårreisende grep å gjøre lån dyrere når også alt annet stiger i pris, vil økte renter ha en positiv effekt på sikt. Når styringsrenten øker, vil de økonomiske sammenhengene normalt medvirke til at inflasjonen etter hvert avtar. 

Derfor er det en god grunn til at sentralbanken har hevet styringsrenten flere ganger de siste årene. For dem er det nemlig uhyre viktig å bidra til at den raskt økende inflasjonen blir lavere, da en vedvarende høy inflasjon kan føre til konsekvenser for økonomien.

Ofte stilte spørsmål