Hva er staking av krypto?

Hvordan fungerer krypto-staking?

For å forstå hva krypto-staking er og hvordan det fungerer, må vi først og fremst ha en grunnleggende forståelse for hvordan blokkjeder er bygd opp og hvordan disse fungerer. 

En blokkjede, på engelsk blockchain, er et slags offentlig register som lagrer og behandler informasjon. Poenget med blokkjeder er at de skal være desentraliserte, som betyr at de ikke er eid, styrt eller kontrollert av en sentral enhet – eksempelvis selskaper eller myndigheter. I stedet skal det driftes av alle deltakerne i blokkjede-nettverket. 

Ideologien er å skape mer rettferdige og demokratiske systemer, for blant annet pengetransaksjoner. Gjennom blokkjeder kan man nemlig sende penger, nærmere bestemt digitale valutaer (krypto), fritt og uavhengig av banker og finansinstitusjoner.  

Men for at blokkjeder skal fungere og for at man skal kunne sende digitale valutaer egenhendig, er de avhengige av at deltakerne gjør en innsats for å opprettholde driften. Det er her staking kommer inn. Som nevnt er krypto-staking insentivet som skal motivere folk til en handling som gagner blokkjeden. I dette tilfellet innebærer det å “låse” kryptovaluta til blokkjeden.  

Staking innebærer å “låse” krypto til en blokkjede 

Når man låser krypto til blokkjeden vil man altså være med på å opprettholde driften av dette blokkjedenettverket. Det er med andre ord staking-prosessen som sørger for at alle transaksjoner går som de skal, og i tillegg det som sørger for at nettverket er motstandsdyktig mot blant annet hacking, manipulasjon og annen uredelig aktivitet. 

Helt enkelt vil jo flere mynter som stakes, resultere i et bedre nettverk. Nettopp av denne grunn er det helt avgjørende for ethvert blokkjedenettverk at så mange som overhode mulig låser en del av kryptoene de eier til blokkjeden. Og for å motivere folk til denne handlingen, brukes krypto-belønninger som en motivasjon. 

Men det er ikke gitt at man blir belønnet med krypto av å stake. Ofte er de som som staker mest og lengst som belønnes, men dette trenger heller ikke å være tilfellet. For å unngå at det kun er de “rikeste” som får belønninger, vil også tilfeldigheter spille en viss rolle. 

Videre er det denne prosessen som utvinner kryptovaluta. Staking er derfor det samme som “mining”, som også er en måte å utvinne kryptovaluta på. Selv om de to metodene har samme formål, har de likevel flere markante ulikheter.  

Hvordan stake kryptovaluta? 

Som nevnt staker man krypto ved å låse myntene til den respektive blokkjeden. Det vil si at dersom du skal drive med Ethereum staking, så må du låse Ethereum-mynter, kjent som Ether (ETH), til blokkjeden til Ethereum. Men hvordan i alle dager gjør man dette? I bunn og grunn er det to måter man kan stake på; 

1. On-chain staking: Innebærer at du staker direkte på den respektive blokkjeden og på egenhånd. Her må du skaffe deg en Crypto Wallet som er kompatibel med blokkjeden til kryptovalutaen du ønsker å stake. Deretter må du bestemme deg for hvor mye du vil stake og hvor lenge. Enkelte nettverk krever et minstebeløp og har også en minsteperiode, mens andre ikke.    
2. Off-chain staking: Innebærer å stake utenfor blokkjeden og gjennom en tredjepart. Det kan være en sentralisert tredjepart, eksempelvis gjennom en kryptobørs, eller desentraliserte tjenester (DeFi), da i form av staking-pools. Når du staker off-chain, staker du sammen med andre. Deres midler blir da slått sammen, der belønningene deles prosentvis ut fra hvor stor del av poolen man utgjør. Eier du 20 prosent av poolen, vil du motta 20 prosent av belønningene. 

Når du staker on-chain må du forholde deg til reglene til det respektive blokkjede-nettverket. Ethereum krever for eksempel at du staker minst 32 ETH-coins for å kunne få belønninger. I skrivende stund utgjør dette over 700,000 kroner. Cardano, det som er oppfattet som opphaveren til dagens staking-protokoll, krever på sin side ikke et minstebeløp. 

Dersom du staker via en sentralisert kryptobørs, som eksempelvis Firi eller Crypto.com, er det børsen som tar seg av alt det praktiske. Da er det også børsens regler man må forholde seg til, samt at man må forvente å betale et lite gebyr. Dette skyldes at de staker på dine vegne. 

Hvilke krypto skal man velge? 

Så er jo det store spørsmålet: hvilke kryptovaluta skal man velge til dette formålet? Det er selvsagt fristende å velge ut fra staking rewarden, altså det man får for å stake. Men å utelukkende basere sitt valg på dette er lite lurt. 

Høy staking reward kan på sett og vis sammenlignes med inflasjon. Dette fordi tilbudet, rettere sagt antallet mynter, øker. Dette vil igjen presse prisen ned. Det kan med andre føre til at verdien til kryptovalutaen faller.  

Derfor bør flere faktorer være med på å legge grunnlaget på hvilke krypto man skal velge, som for eksempel: 

• Markedsposisjon: Kryptovalutaer med høy markedsverdi er gjerne de tryggeste. Markedsgigantene har ofte det beste ryktet og størst etterspørsel. De er også de mest stabile.  
• Bruksområdene til prosjektet: Mange staking coins kan kanskje friste med høy reward, men har de ingen nytte, kan de dø ut temmelig raskt. Prosjekter med ekte bruksverdi og faktisk nytte er de med størst sannsynlighet for å overleve i fremtiden. 
• Antall mynter: Flere krypto har et forhåndsbestemt antall. Det kan i så fall føre til knapphet, som kan påvirke verdien positivt. Er tilbudet ubegrenset, vil staking utgjøre samme trussel  for verdien som inflasjon.    
• Staking rewarden: Dette bør som nevnt ikke være grunnpilaren for ditt valg, men å utelukke det helt blir også feil. I kombinasjon med de øvrige punktene kan dette være med på å legge fundamentet for hvilke mynter du skal velge. Høyere reward betyr jo høyere avkastning.  

Til syvende og sist må du velge prosjektene du selv har tro på. Egen research er derfor viktig. 

Fordeler og ulemper 

Fordelene med staking er kanskje noe innlysende. Som vi har påpekt kan det resultere i passive inntekter. Man trenger heller ikke å gjøre så veldig mye, annet enn å oppbevare krypto-myntene på en viss konto, enten det er i en egen Crypto Wallet eller gjennom en kryptobørs. 

I tillegg kan man i noen tilfeller være med på å påvirke beslutninger som skal vedtas innenfor nettverket. Dette ved at man får “stemmerett”. Sist, men ikke minst er man med på å sikre dette nettverket, som også er viktig – særlig om man har tro og ønsker at krypto skal bli en større del av samfunnet. 

Når det kommer til risikoer og ulemper handler det først og fremst om at man ikke er garantert avkastning. Man kan faktisk tape penger på å stake. Dette kommer av at man i flere tilfeller må låse myntene over en viss periode. Skulle verdien til myntene falle i denne perioden, kan du tape penger som følge av at du ikke har mulighet til å selge deg ut. 

Staking er heller ikke gratis, og du må som regel betale en liten avgift. Det gjelder i hvert fall om du staker via tredjeparter.